Life With a Slow Ear

Taylor Hollingsworth

CD (2010) - Team Love / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Nasalt og underfundig

Det er ikke mye rom for å kjede seg på denne platen.

Av Robin Sande

Del på Facebook06.05.2010

Etter Conor Obersts siste plate med Bright Eyes, den etter min mening svake Cassadaga (2007), reiste Oberst til Mexico for å spille inn solomateriale. Med seg hadde han The Mystic Valley Band, med blant annet Taylor Hollingsworth som gitarist. Resultatet ble to album, selvtitulerte Conor Oberst (2008) og Outer South (2009).

Blant tequila, kaktus og ørken må Oberst ha funnet mye inspirasjon. For på Outer South, hvor også Hollingsworth har fått bidra med låter, er det en god blanding av tex-mex, blues og akustisk ørkenrock som står på menyen. Ikke ulikt hva Calexico kan gjøre på sitt beste, og med åpenbare referanser til Ry Cooder og hans geniale filmmusikk til Paris, Texas.

Life With a Slow Ear er i så måte en videreføring av arbeidet Hollingsworth gjorde sammen med Oberst. De folkaktige undertonene, den akustiske gitaren, og countryrocken er hovedelementene også her. Hos Hollingsworth har likevel de underfundige tekstene fått komme enda mer i forgrunnen enn hos Bright Eyes/Conor Oberst. Albumets førstekutt, I Didn`t Know It Was the Devil, er et glimrende eksempel, med sitt lett naive og subtile innhold. Ikke vet jeg, men kanskje er dette et lite nikk til Robert Johnson, som ifølge legenden solgte sjelen sin til Lucifer i et veikryss for å bli kongen av deltablues.

I met the devil down the road, and he offered me a place to go.
When I get lonely, when I get bored, a place for me to feel important.
I think I might have made a big mistake.
Now I see him every single day.
I didn`t know it was the devil. He acted nice, and looked normal.
I was alone so I let him in. And now he is my only friend.

Det første som slo meg ved Taylor Hollingsworth var imidlertid ikke tekstene, men hans meget spesielle stemme. En nasal røst som ved førstegangslytting nesten hørtes ut som en pollensyk Bob Dylan. Femtesporet, When I Was a Boy, er en av låtene hvor hans vokal setter et merkbart og melankolsk preg. Det merkelige, men også positive, er at stemmen etter hvert flyter sammen med musikken, og etter hvert blir helt naturlig. Plutselig tenker man ikke lenger over den særegne vokalen, men føler at dette er den eneste stemmen som kan harmonere med denne musikken. Kombinasjonen av hans vokal, de sterke tekstene og et mangfoldig uttrykk gjør at det ikke er rom for å kjede seg på Life With a Slow Ear.

Ofte faller artister i singer/songwriter-tradisjonen gjennom, fordi de kun har utstyrt seg med en kassegitar og et kobbel med låter om kjærlighetssorg, kvinner og huset på prærien. På Life With a Slow Ear overrasker Taylor Hollingsworth stadig, varierer lydbildet og gir ingenting gratis. Derfor holder også dette albumet en så høy standard.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: