Genre:
Rock
Stiler:
Singer/songwriter / Sakral / Cabaret
Spor:
Around the Lion Legs
Curtain Speech
Just Once
Hoarse Sorrows and the Whole Blind Earth...
Abraham's Song (Firebird)
Referanser:
Antony and the Johnsons
Rufus Wainwright
David Thomas Broughton
Jeff Buckley
Bon Iver
Iron & Wine
Se også:
Heavy Ghost - DM Stith (2009)
![]()
When the curtain hits the cast
DM Stith vil helt sikkert overraske mange med sin debut tidlig neste år. Hvorfor ikke være beredt allerede nå?
Del på Facebook08.12.2008
Curtain Speech er en kort EP (17 minutter) fra David "DM" Stith og mest som oppvarming til den nær forestående langspilleren Heavy Ghost å regne. Det er en høyst lovende smakebit vi her får servert, som korter ned ventetiden på det som gjerne kan bli en av neste års fineste plater for de som venter på Antony & the Johnsons og er litt lei av Bon Iver.
David Stith har fått et naturlig hjem hos Asthmatic Kitty, den sympatiske etiketten som har gitt oss utgivelser med Sufjan Stevens, Castanets, Welcome Wagon og My Brightest Diamond for å nevne noen. Stith kom inn bakveien gjennom venninnen Shara Worden i sistnevnte band, som oppfordret ham til å dele noen av sine sanger etter å ha hørt et par demoer han hadde liggende. Med hjelp fra en del nøkkelpersoner i stallen (Sufjan, Worden, Rafter Roberts) har han skapt et uttrykk som ikke bare passer godt inn i dette selskapet, men som også står seg godt på egne ben.
Nær halvparten av spilletiden opptas av Just Once. Her møter vi Stiths kvaliteter i sin fulle bredde: Vokalen i sentrum, bølgende mellom den dirrende følsomheten til Antony eller Scott Walker og høystemt falsett. Melodisk pirrende, nesten teatralsk oppbygd, med vel integrert bruk av kor og utstrakt variasjon i instrumenteringen der strykere og tangenter står sentralt.
DM Stith klarer slik å balansere mellom det intime og det svulmende, og unngår dessuten opplagte knep som vers/refreng og denslags. Han skriver låter som bygger seg gradvis opp, svulmer og vokser. Det beste eksempelet er Around the Lion Legs, som fra sin sakrale åpning ender i en overstrømmende minisymfoni. Et par innstikk av korte instrumentale pianolåter, og råopptak av en mer tradisjonell akustisk gitarbasert vise til slutt bevarer mest stemningen rundt de to nevnte hovedlåtene.
Vi sparer de største lovordene til januar 2009, men anbefaler nysgjerrige å starte allerede med Curtain Speech.
Groovissimo

Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp


