cover

Can Cladders

High Llamas

CD (2006) - Drag City / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Kammerpop

Spor:
The Old Spring Town
Winter's Day
Sailing Bells
Boing Backwards
Honeytrap
Bacaroo
Can Cladders
Something About Paper
Clarion Union Hall
Cove Cutter
Dorothy Ashby
Rollin'
Summer Seen

Referanser:
Brian Wilson
Van Dyke Parks
Steely Dan
Burt Bacharach
Herb Alpert
Stereolab
Mouse on Mars

Vis flere data

Se også:
Beet, Maize & Corn - High Llamas (2003)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Kunstarten perfekt pop

Llamaer med heliumunderskudd setter kursen nedover fra fjelltoppene, men kan du noen gang komme særlig langt ned i Tibet?

På vegne av alle oss som har fulgt High Llamas gjennom tynt og tykt i mange år vil jeg gjerne få framføre en hymne:

O Hagan, en hymne til deg, du harmonienes mester,
Efter Microdisney steg du opp i høilandet,
Store llamaer ved din side, strandgutter på Hawaii nøie dere studerete,
Uten at anvende Steely Dan i utide.

Blopp og knitter gjallet mellom veggene,
I storhetstiden vanket der meget fargesprakende fyrverkeri,
Mens kulden var på sitt verste, spratt dere frem,
Varmen kom atter tilbake mens
tusenåret forvitret.

Hvilket bringer oss over på Can Cladders, High Llamas' sjuende album i jakten på den perfekte harmoni. Skulle du være helt ukjent med gruppa kan du forsøke å tenke deg en myk og velklingende blanding av Brian Wilson (fra Pet Sounds helt til og med Sunflower), Phil Spector (Mountain High mer enn River Deep), Steely Dan, Ennio Morricone, Herb Alpert, Burt Bacharach, Astrud Gilberto, Stereolab, Mouse On Mars – eller stilartene klassisk kammerpop, easy listening, vokaljazz, bossa nova og electronica.

Det mest interessante med O'Hagans prosjekt har vært den surrealistiske utforskningen av spenningsfeltet mellom easy listening og eksperimentell musikk på album som flyter i ett fra første til siste sekund mellom filmatiske instrumentaler og tilbakelent, perlende sjampanjepop. Strykere, xylofoner, banjo, kor, harpe, blåsere, tangenter og elektronikk har til tider overskygget tradisjonell pop-rock instrumentering i storslagne vegg-av-lyd-malerier.

Sånn nevnt i forbifarten så har Pete Aves (gitar, banjo) også utgitt flere klassisk pop-betingete soloalbum som vitner om et latent låtskrivertalent, han slipper nemlig ikke til med egne komposisjoner i High Llamas!

Det er lenge siden den tiden det var vanskelig å høre forskjell på plater med High Llamas og Stereolab, O'Hagan har etter årtusenskiftet dratt ut atskillige kontakter i et tappert forsøk på å bremse den globale oppvarmingen.

Dette skjedde først på Beet, Maize & Corn, en nær akustisk plate der et massivt kor ofte lå bak det hele. Denne gangen blomstrer Vivaldi-strykerkvartetter opp overalt og varsler om kommende tider med sol og sunnhet. Stoler vi på et slikt værvarsel? Elektronikken er nok en gang tonet ned og strukturen, både i hvert enkeltspor og i plata som helhet, forenklet. Her er det 13 spor med en samlet spilletid på under 40 minutter.

På tittelsporet setter de jazza akkordskiftene tankene henimot Gilbert O'Sullivan, kanskje den tydeligste indikasjonen på forenkling. Assosiasjonsrike titler som Sailing Bells, Winter's Day og Honeytrop tar deg med inn i en døsig eventyrverden, enten du ser for deg langsomt duppende småbåter i sola eller rimkledde trær - The Sun Beats Down, uansett!

Hawaii, Cold'n'Bouncy og Beet, Maize & Corn holdt samme nivå som Brian Wilsons beste kreasjoner, intet mindre, kanskje mer. Artister som har slike bragder bak seg har ikke lenger noe å bevise. Jeg sitter unektelig med en følelse av at High Llamas har passert sine høyeste topper, men Can Cladders inneholder fortsatt nær perfekt pop-musikk på et nivå ikke mange andre er i nærheten av.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo