cover

Cassadaga

Bright Eyes

CD (2007) - Saddle Creek / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Countryrock / Singer/songwriter

Spor:
Clairaudients (Kill or Be Killed)
Four Winds
If the Brakeman Turns My Way
Hot Knives
Make a Plan to Love Me
Soul Singer in a Session Band
Classic Cars
Middleman
Cleanse Song
No One Would Riot for Less
Coat Check Dream Song
I Must Belong Somewhere
Lime Tree

Referanser:
Ryan Adams
Steve Earle
Bob Dylan
Woody Guthrie

Vis flere data

Se også:
Letting Off the Happiness - Bright Eyes (2001)
Lifted or The Story is in the Soil, Keep Your Ear to the Ground - Bright Eyes (2002)
Lifted or The Story is in the Soil, Keep Your Ear to the Ground - Bright Eyes (2002)
I'm Wide Awake, It's Morning - Bright Eyes (2005)
I'm Wide Awake, It's Morning - Bright Eyes (2005)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Budbringeren fra Babylon

Fremdeles klarsynt fra vår favorittoberst, som ikke ser særlig tegn til lysning under bremmen.

- I was a hopeless romantic, now I'm just turning tricks, innrømmer Conor Oberst på Cassadaga, og med det vender han ryggen til ungdomstiden og innser at alvoret begynner. Heldigvis fungerer gamle triks fremdeles for den smarte låtsnekkeren.

Med sine forrige tvillingplater ble det et mer åpent spørsmål hvor Bright Eyes' Conor Oberst ville dra videre; mer mot den elektroniske indiepopen eller videre inn mot countrymusikkens beitemarker. Cassadaga (tittelen henviser visst til en by i Florida) etterlater (stort sett) ingen tvil om at det er mot sistnevnte spor han har søkt seg. De 13 sporene som utgjør denne tidvis vidunderlige platen er riktignok ikke helt krøtterbasert, til det er lydbildet for moderne og mangfoldig, men det er som sanger/låtskriver i tradisjonen fra Woody Guthrie og opp til Ryan Adams vår mann befester sin posisjon i toppsjiktet. Ikke minst briljerer Oberst fremdels som tekstforfatter.

I'm Wide Awake it's Morning (2005) var særlig preget av å være skrevet post 9/11 som nyinnflyttet Omaha-tamp til Brooklyn. Cassadaga preges fortsatt av spenninger, mer ytre enn indre og med den pågående krigen i Irak som ett bakteppe og religion som overbygning:

"The bible is blind, the Torah is deaf
The Qur'an is mute.
If you burned them all together you'd get
close to the truth"

Refsen er hentet fra den ytterst fengende singelen Four Winds, vårens lille hit i mine ører (inntil en god venn tørt kommenterte at den er "litt Tanita Tikaram...") og kan tjene som eksempel på en ytterligere engasjert, "voksen" låtskriver. Han begynner jo (endelig) å dra litt på årene selv, og det er mindre fest og moro, mer alvor og dagen derpå å spore i hans tekster. Synger han i Middleman:

"I have become the Middleman
The gray areas are mine
The in-between, the absentee
Is a beautiful disguise"

Der den forrige platen befant seg i hovedsak mellom Brooklyn og Manhattan, har Conor Oberst nå løftet blikket. Han skuer ikke bare ut over kontinentet, (fra "the new pyramids in old Manhattan" til California, via "old Dakota where genocide sleeps") men hele verden. Obersts engasjement er velkjent og ektefølt, han var blant annet med Bruce Springsteen og Michael Stipe under forrige valgkamps anti-Bush kampanje. Selv om tonen er besk og stilen refsende, står han ikke frem som fullstendig desillusjonert eller oppgitt. Det er en slags kampvilje over denne mannen som kommer til uttrykk når han intenst spytter ut fraser som:

"Death may come invisible or in a holy wall of fire
In the breath between the markers on some
black I-80 mile
From the madness of the governments to the vengeance
of the sea
Everything is eclipsed by the shape of destiny"

Og med den erkjennelsen mykner nydelige No One Would Riot for Less i et saftig orkester, og den mer emosjonelle vokalisten trer frem og ber: "So love me now, Hell is coming, kiss my mouth, Hell is here".

Kan like gjerne kose seg mens man kan, med andre ord.

Et begrep som går igjen ved et par anledninger er "babylon", og i et nylig intervju med Dagsavisen forklarte Conor Oberst om noe av bakgrunnen for dette:

"Babylon er jo et godt eksempel på en sivilisasjon som ikke var bærekraftig. Så kan man jo tolke det til å være USA, eller zoome ut og se det som vår manglende evne til å leve i harmoni med naturen og med hverandre, om hvordan vår grådighet til slutt vil slå tilbake på oss", sa han i dette intervjuet, som på mange måter oppsummerer mye av det totale innholdet her.

Ordene til Conor Oberst er som vanlig skrevet med skarp penn, men ikke mindre viktige er melodiene av umiskjennelig kvalitet. Et viktig poeng i den sammenheng er den store hopen som utgjør eller kretser rundt dette bandet. Med multi-instrumentalist Mike Mogis og Nate Walcott i spissen, Oberst har invitert en bråte gjester fra fjern og nær, både fra hjemlige Omaha-band (som vanlig), men også folk fra Tortoise, M. Ward og Gillian Welch bidrar til at Cassadaga aldri faller ned i de mørke, ensomme krokene der slike låtskrivere ofte ender. Platen er heller fylt opp med rikholdig instrumentering, storslagne orkester og flust av vokalister. En produksjon som er langt mer velsmurt enn på hans tidligere utgivelser virker ytterligere som anti-depressiva til tekstene.

Selv om jeg innledningsvis betonte at Bright Eyes beveget seg nærmere countryrocken til Wide Awake... enn den mer moderne Digital Ash in a Digital Urn, må det understrekes at Four Winds - eller mer rølpete Soul Singer in a Session Band - ikke er representativ for hele platens komplekse uttrykk. Ta en låt som Coat Check Dream Song med nordafrikansk vokal og østlig pregede rytmebruk som eksempel, eller de mektige strykerne som bryter med den rustne gitaren på Hot Knives. Likevel, de aller lekreste sporene er balladene her, Make a Plan to Love Me, Lime Tree og No One Would Riot for Less smelter alle i ørene.

Cassadaga befester Bright Eyes' plass i indierockens elitedivisjon. Den tidligere så selvopptatte røveren har blitt mer engasjert og alvorlig siden sist, men som han selv sier det: "You can move mountains with your misery".

comments powered by Disqus

 



Trond Hammervik
2007-04-23Et vårens høydepunkt

Etter den dyptgripende Lifted (som fikk en mann i midten av tredveåra til å juble over erkjennelsen av at det er mulig å bli blodfan av et band etter å ha passert de mer intense tyveåra) sleit jeg med det doble produktet: Digital ash... ble for digital, og Wide awake... ble rett og slett litt traurig sammenlignet med Lifted.

Nå er Cassadaga her, og dette er deilig. Oberst er så intens i sin poesi og leverer så fengende melodier at det er en sann svir. En av de mest fascinerende låtene er Classic cars. Nok en gang skriver han ei låt om ei jente (dame) han har møtt, og så får han det til å handle om noe helt annet.

Cassadaga vil vare og vare, her er det låter og formuleringer som bare lever videre i hodet. Jeg spår en klassiker.

Jimmy
2007-04-24Å fy og Skam...

Nå fikk jeg sinnsykt lyst på denne plata også.
KJøpte Lifted før påske, og den var litt annerledes enn det jeg hadde forventet meg. Det tok et par gjennomhøringer før jeg trallet med i transe til omtrentlig alle sangene. Cassadaga skal kjøpes, og skal nytes

Pål
2007-07-03Helt sinnsykt

Jeg har hørt en del ymse Bright Eyes tidligere, men ble helt frelst på Hovefestivalen. Nå har jeg kjøpt Cassadaga, og den er bare helt fantastisk. Råder alle til å KJØPE plata, lene seg tilbake og nyte. Et annet tips er å sjekke ut Hele konserten fra Hove på www.nrk.no nett tv. Tusen takk Hove og NRK!

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo