Blood Money

Tom Waits

CD (2002) - Anti / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Tom Dæhlie

Tom Waits er tilbake i sin aller beste og mest imponerende form.

Av Knut Hansen

23.07.2002

Blood Money er 13 sanger skrevet spesielt til en moderne versjon av tyskeren Georg Buchners teaterstykke Woyzeck fra 1837. Den nye oppsettingen er av Robert Wilson, og sangene har kommet til i samarbeid mellom Wilson, Waits og hans kone Kathleen Brennan. Tom Waits har også tidligere samarbeidet med Wilson, hvilket resulterte i platen The Black Rider fra 1993. Det var også var musikk skrevet spesielt for et teaterstykke.

Woyzeck handler i korte trekk om en tysk soldat som ble gal av obskure militære medisinske eksperimenter og utroskap, noe som får soldaten til å myrde sin elskede. Det er med dette bakteppet at Blood Money har blitt til: en samling sanger om bisarre karakterer, perversiteter, fornedrelse og galskap. Alt dette er allikevel ispedd en solid dose beksvart humor, noe som gjør at tekstene av og til blir vakre, av og til skremmende, av og til ironiske, og av og til nesten karikaturer. Det er få, om noen, som på samme måte som Tom Waits klarer å synge om og formidle så mye tristesse, galskap og elendighet på en så imponerende og vakker måte.

Musikalsk spenner Blood Money fra det vareste og vakreste vi kjenner fra Tom Waits, da særlig med sangene Coney Island Baby og Woe, til sirkusaktige Misery is the River of the World, til ompa-aktige Starving in the Belly of a Whale og God's Away on Business, til beat-jazz i Everything Goes to Hell. På toppen av dette finner vi Tom Waits' karakteristiske hese og rue stemme,- det hersker liten tvil om at mannen ikke har planer om å legge whiskyen på hylla med det første. Man kunne slipe all verdens ljåer på denne mannens stemmebånd.

Sammenlignet med Tom Waits' forrige samarbeid med Robert Wilson, The Black Rider, er det etter min mening ingen tvil om at Blood Money er en langt mer gjennomført og solid utgivelse. Blood Money får meg til å ville gråte, til å ville få klumpfot og pukkelrygg, bælme whisky, røyke sigar, få meg noen outrerte fetisjer, være i evig bakrus, le og hoppe rundt omkring som en gal. Dette er med andre ord Tom Waits i sin aller ypperste form og det beste jeg har hørt fra den kanten siden Rain Dogs (1985).

Tom Waits er som Bjørn Dæhlie: han vinner nesten hver eneste gang han stiller til start. I år tar han hele verdenscupen.

Groovissimo

Filter - The Amalgamut

Velprodusert og polert amerikansk klisjerock som fungerer mye bedre enn klisjeene den er bygget på.

Flere: