Liquid Skin

Gomez

CD (1999) - Hut / Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Respektløst

Liquid Skin fordyper seg videre inn i amerikansk musikktradisjon.

Av Jan Olav Glette

Del på Facebook01.09.2001

Dagens ungdom har ingen respekt for genre. Eldre musikkutøvere og dets publikum holdt seg fanatisk til sine båser, mens dagens unge menn (for det er fremdeles mest menn i musikkbransjen) river og sliter opp forestillinger om hva som passer sammen og ikke.

Ta for eksempel 20-åringene i Englands nye stoltheter Gomez. Musikken deres er en amalgamasjon mellom rhythm'n'blues, soul, hiphop og bluesrock. Bandet kan sin deltablues, og har flere musikalske likheter med en artist som Beck fordi de også gir plass til mer moderne elementer og ikke er så opphengt i hva som oppfattes som bluesens spilleregler.

Tre vokalister sørger dessuten for variasjon i bandet. Ben Ottewell låter med sin hvalrosstemme som en krysning mellom Eddie Vedder (Pearl Jam) og Chris Robinson (Black Crowes), Ian Ball synger i noenlunde samme stemmeleie, men høres ikke ut til å ha røykt like mye eller drukket samme mengde whisky og kan derfor gå opp i litt høyere stemmeleier. Tom Gray grynter ikke, men foretrekker ondsinnet hvisken.

Gomez fremstår på Liquid Skin med mer selvtillit enn tidligere og fremfor alt med bedre produksjon, noe som gir platen et rikere og mer intenst lydbilde. Hvor britisk indiepop og rock for få år siden hadde en rekke interessante store artister å by på som faktisk også solgte plater, vitner dagens storheter på salgslistene; Travis og Stereophonics mer om manglende inspirasjon og musikalsk stagnasjon. Derfor kom det som noe av en befrielse da Southport-kvintetten Gomez i april 1998 slapp den Mercury Prize-vinnende, kritikerroste og storselgende Bring it On. Med et lydbilde som hadde røttene nærmere knyttet til Ry Cooder og The Bands estetikk enn i Londons forsteder, stod de ut i strømmen av nye engelske band. Vi merker at bandet har tatt seg tid til å fordype seg mer i sine amerikanske kilder denne gangen.

Uten på noen som helst måte å være nyskapende bekrefter Gomez posisjonen som et av de nye interessante bandene med sitt andre album Liquid Skin. Kvintetten roses først og fremst for gode gammeldagse låtskriveregenskaper og godt musikalsk håndverk.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: