cover

Girls Aliens Food

The Simple Carnival

CD (2008) - Sundrift

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Twee-pop / Retropop

Spor:
Really Really Weird
Keeping It Quiet
Caitlin's on the Beach
Cocktails
Flirt
Nothing Will Ever Be as Good
Sidewalks
Over Coffee and Tea
Misery
You Jump First
Effortlessly
Hey Lancaster

Referanser:
The Beatles
Brian Wilson
Todd Rundgren
The Zombies
Harry Nilsson

Vis flere data

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


The new sunshine superman!

Genial pop-musikk som vil være en nærmest religiøs opplevelse for Brian Wilsons mange disipler. DETTE er ekte smil, se opp for alle forfalskningene!

The Simple Carnival rocker ikke. Det er så enkelt som det og dette står klart og tydelig på deres hjemmeside. Eller rettere sagt, HANS hjemmeside, for The Simple Carnival er et ekte enkeltmannsforetak med Jeff Boller fra Pittsburgh, Pennsylvania, ansvarlig for over 30 instrumenter og diverse sangstemmer. Girls Aliens Food er det første albumet etter tre EP-utgivelser på Boller's Sundrift Records.

Girls Aliens Food blir i sin enmanns utfoldelse en sterk utfordrer til Todd Rundgrens nitidige studio-kreasjoner fra midten av 1970-tallet. Her er det i enda høyere grad den rendyrkede, men sannelig også sofistikerte og intelligente solskinnspopen som regjerer – harmonisang, kvikke melodier, jazza akkordprogresjoner, smul bossa nova, velklingende gitarer, akustisk og elektrisk piano. Ellers finnes sporadisk atmosfære-utvidende elementer som klavinett, xylofoner, fløyte, kazoo og moog synthesizer.

Really Really Weird tar oss rett opp i pop musikkens ypperste nirvana helt fra starten. Dette blir linjen fra Beach Boys og The Zombies via Association og The Carpenters til Steely Dans nøye utpenslede jazz-pop. Spor som Keeping It Quiet og Cocktails har i tillegg noe barnslig lekende over seg, omtrent som om musikken skulle erstatte The Point, musikken Harry Nilsson skapte i 1970 for en animasjonsfilm sendt i barne-tv. Caitlin's on the Beach ligger litt i grenselandet mellom Tom Petty og Jeff Lynne musikalsk, i kontrast med halvt brasilianske Over Coffee And Tea, men Jeff Bollers lyse stemme sveiser alle slike lette variasjoner i stil fast til brødrene Wilson.

Effekter som baklengs ekko og flanging brukes på en høyst diskré måte uten å ta fokus vekk fra de utallige solskinnsværballongene i alle primærfarger som løfter deg stadig høyere til værs. Nothing Will Ever Be as Good blir framført a capella i beste Four Freshmen-stil. Både her og andre steder har man følelsen av at dette fremføres av et ensemble. Jeff Boller skaper høyst troverdige illusjoner med sin perfeksjonistiske overdubbing – særlig av harmonistemmer. Det blir bare bedre og bedre, You Jump First og Effortlessly har blandingen av inderlighet og glimt i øyet som kjennetegnet Andy Partridges beste Wilson-etterligninger (Pale & Precious og Chalkhilals and Children).

Til slutt forløses alt på albumets siste og største høydepunkt Hey Lancaster med fantastisk lekre jazz-akkorder utført på klavinett. At pop-musikk kan være så nydelig!

Girls Aliens Food framstår dermed som et gedigent pop-mesterverk med en evig rekke av A-sider og en god grunn til å la Pet Sounds bli stående i hylla. Lenge.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo