Genre:
Rock
Stiler:
Prog
Spor:
Try to Understand
Witches Daughter
Music For our Children
A Spectre is Haunting the Peninsula
Sunrise/sunset
Magical Garden
Autumn Diary
Maurice
Attila's Belly-Dance
Friendship
Prelude: Take the Road Across the Bridge
Contd.: Friendship
Interlude
Mountain Voices
Land of Foxes/Friendship That's Earned
Into the cloudburst
Manitou's Skylands & Down to Earth
Friendship
Referanser:
Popol Vuh (No)
The Grateful Dead
Jefferson Airplane
Heia Norge
Norsk prog. 'Ha-ha', tenker du kanskje. Klikk på tittelen og bli opplyst.
Del på facebook24.12.2003
Når man snakker om norsk rock i dag, og skal sette den inn i en litt større historisk ramme, trekkes gjerne parallellen til norsk rocks "gullalder"; til deLillos, Raga Rockers og DumDum Boys. Før denne trioen av band inntok scenen på 80-tallet hadde imidlertid en liten håndfull mennesker skrevet norsk rockhistorie på forhånd. Norsk progrock forbindes nesten instinktivt med Popol Vuh, og all ære til dem for det. Hvorfor historien har omgått Junipher Greene er meg dog et mysterium. Da Friendship kom ut i 1971, var det intet mindre enn den aller første norske dobbelt-LPen som kom ut. Arne Bendiksen, mannen som ga oss Wenche Myhre, sto for studio, radioguru Harald Are Lund (for anledningen kalt Clever Duck) produserte, og det var nybakt islending Odd Nerdrum som malte plateomslaget. Historien bak denne svært så spesielle utgivelsen står utførlig beskrevet i coveret.
Det er nesten beklagelig å gi ut noe sånt på CD; formatet gir Nerdrums omslagsbilde null gjennomslagskraft, og utgivelsen ser temmelig kjedelig ut, med en skikkelig stygg "spesialutgave"-header øverst. Men la deg ikke lure. På platen skjuler det seg årgangsprog av beste merke, noe jeg sier fullstendig uten peiling på prog. Jeg hevder imidlertid å ha en viss teft for melodier, og det er det melodiøse i all sin variasjon og lekenhet som er grunnstenen i prog, slik jeg har oppfattet sjangeren. Derfor våger jeg meg på denne merkelappen. Platen begynner helt uovertruffent med Try to Understand; en klassisk tverrfløyteintro følges opp av et standard basskomp, hammondorgel og småfuzzede gitarer som etter hvert legger seg ut i herlig lekent samspill med basslinjen i grunn. Vokalprestasjonene er ikke akkurat i eliteklassen (en av vokalistene, Helge Grøslie, sluttet i 1972 for å bli med i Titanic), men vokalen er da ei heller det som driver sangene fremover, men fungerer mer som en ledsager til musikken. Tverrfløyten er tidløs, og gjør seg merkbar i ujevnt fordelte porsjoner, like behagelig overraskende hver gang.
Den mer orgelbaserte Witches Daughter lider litt under den flate vokalen, som gis en langt mer fremtredende plass enn på den foregående, og sangen klarer aldri å heve seg til åpningssporets nivå. Det er imidlertid når vi skriver spor tre at det begynner å bli moro; Music for Our Children er nettopp det, etter ca 2:30 går sangen fra en småkjedelig, småsyret ballade over til en skikkelig sprudlende låt; de resterende fire minuttene spinnes rundt en rød tråd i form av en hektisk basslinje som repeteres i det uendelige uten at det noensinne blir kjedelig, stadig nye variasjoner legges over gjennomgangstemaet på en uovertruffen måte. På spor fire er vi tilbake i en mer vanlig låtstruktur, vi snakker amerikansk 70-tall à la CCR og Lynyrd Skynyrd, beklageligvis klarer jeg aldri helt å like vokalen, som også her funker litt middelmådig. Melodipartiene er imidlertid som på resten av platen usedvanlig lekne og artige, og hever sangen langt over gjennomsnittet til... tja, mye av norsk rock i dag, i hvert fall.
På Magical Garden klarer jeg omsider å svelge vokalforakten, og digge duetten om hvor trivelig det må ha vært å være norsk progrocker på 70-tallet:
Lay in the shady grass and float into the blue
The magical garden takes care of us
And it can help you too...
Sangen formelig oser Jefferson Airplane anno White Rabbit, både i tematikk og rytme, men det er så mye mer laidback, og så mye mer dvelende, noe som kontrastert til mer hektiske partier gir sangen en helt genial dobbelthet, et sted i grenseland mellom travelt stressende og hyggelig avslappende.
Etter en vakker liten fløytetrudelutt avrundes mastodonten med tittelsporet Friendship, som samlet passerer 25-minuttersmerket; det var denne låta som gjorde den opprinnelige LPen dobbel, og da Arne nektet å betale ekstrakostnaden, tok bandet ansvar og finansierte den andre delen selv. Og takk Gud for det. Sangen er, inkludert preludiet, i 8 deler, som dveler og vandrer, leker og løper om hverandre i et suverent oppkok som man selvsagt helst skulle hørt på vinyl. For hver av seksjonene solgte platen faktisk 1000 eks; et tall de neppe hadde nådd, hadde utgivelsen manglet denne prikken over i'en.
Det slående er at jeg garantert hadde veddet store penger på at dette bandet hadde vært amerikansk og fra 70-tallet, hadde jeg hørt dem uten å vite hvem de var. Produksjonen smaker for meg Vietnamprotest, post-hippie, prog, San Francisco og Route 66. Men så er det altså norsk, bakom står blant andre filmmusikk-duoen Geir Bøhren og Bent Åserud, med blant annet den sublime(?) musikken til norsk films action par excellénce, Orions Belte, på samvittigheten. Kanskje er det derfor jeg finner meg selv virkelig sette pris på denne utgivelsen; sett i forhold til sine amerikanske samtidige er den muligens ikke spesielt original eller banebrytende, men laget i Norge i 1971 fremstår platen som overjordisk tøff.
Hvor om enn er må jeg bare ta av meg hatten og bukke dypt i støvet for denne platen, og for de ansvarlige som har sørget for å gi den en ny utgivelse. Den gir langt mer nasjonal selvfølelse i denne anmelders sinn enn alle norske skimedaljer noensinne.
Siste anmeldelser
Groovissimo
Takk, Helge, for at du går grundig til verks med denne klassikeren! Noen tilleggskommentarer... JG var grunnleggende inspirert av blues, spesielt Mike Bloomfield (fra den tiden han spilte i Paul Butterfield Blues Band), nærmere bestemt låter som I Can't Keep From Crying Sometimes. Lydmessig er imidlertid JG nærmere beslektet med britisk rock med et blandingsforhold mellom psych, prog og blues (1968-1970), f.eks. Jethro Tull, Ten Years After, Pretty Things, Pink Floyd, T2 osv. Det er vel kun Aunt Marys Janus (1973) som kommer nær Friendship når det gjelder andre norske plater fra den perioden både Romania, Venezuela og Portugal hadde flere rockeband! Hvorfor Bøhren & Åserud ikke liker Friendship i dag forstår jeg ikke, musikken skinner!
Var på en konsert i Molde i oktober 73 med AUNT MARY, husker det som det var i går, nevner dette for Junipher Greene og Aunt Mary er fra samme tidsperiode, kanskje litt likt musikalsk. Tar jeg feil at Junipher Greene var supportband for Deep Purple i Oslo i 70-71? Ellers tror jeg att Aunt Mary varmet opp for Deep Purple i Danmark i samme tidsperiode.
Uten tvil den beste norske rockeplaten gjennom tidene.... og jeg har originalen på vinyl!
Jepp. Denne plata må være den beste norske utgivelsen noensinne. Fantastisk bra. Forøvrig uenig i at vokalen ikke er supergod. Celine Dion synger "pent" og rent, men det er ikke god musikk...
Dette er også etter min mening det beste albumet som er gitt ut av en norsk gruppe!! Det sprudler av energi og tillegg til de nevnte inspirasjonsartister så er det en god blanding av The Doors og tidlig Santana over albumet. Junipher Greene, Aunt Mary, Arman Sumpe, Popul Vuh, Saft, Ruphus var norske grupper av svært høy kvalitet som har kanskje fått litt for lite skryt av dagens rockekritikere. Bjørn Christiansen i Aunt Mary fikk tilbud om å overta etter Rickie Blackmore i Deep Purple, men takket høflig nei.
Jeg har sett samtlige av disse bandene flere ganger live og særlig Aunt Mary var helt enorm live !
Henrik
En kamerat av meg hadde plata på 70 tallet. Jeg husker godt jeg var mektig imponert over musikken noe utenom den vanlige sjangeren. Dessverre er den vanskelig å få tak i og jeg har faktisk ikke hørt musikken på over 30 år.
Er den virkelig utgitt på CD og hvor får man kjøpt den?
Jeg har lett med lys og lygte, håper det er en eller annen eller annet plateselskap som har klart å kopiere denne over til CD. NORSK ROCK PÅ SITT ALLER BESTE
Hilsen ZIPPKA 52
Dere som leter etter denne platen på CD bør oppsøke www.progrock.no og stikke innom nettbutikken deres, hvor Friendship selges for symbolske 129 kroner.
den er enda billigere på www.cdon.com - 89 kr
få med deg popol ace boxen i samme slengen
For ca. 30 år siden lånte jeg vekk dobbelvinylen og fikk den aldri igjen.
En kjapp surf på CDON gjorde susen !
Nå har jeg CD'en med Junipher Green og den skal aldri lånes vekk.
Denne innspillingen må være noe av det desidert mest banebrytende og beste fra denne tiden ! Helt kanon - tilogmed i dag !
Noen som vet om Helge Grøslie er musikkaktiv i dag ?
Hørte de live på Bleak House i Mo i Rana tidlig på 70-tallet. En fantastisk konsert. Aunt Mary hadde også konserter der, også det var kanonopplevelser.
Konsertene i dette huset med den mer lokale "supergruppa" Music (Willy Andersen,Gøsta Lind m.fl.), var også fullt på høyde med de to førstnevnte.
Ei skikkelig artig tid !
Jeg hadde et vinyleks. for 30 år siden. Nå er jeg på jakt igjen. Jeg betaler inntil kr 5.000 for et fint eks.
Jeg har et eksemplar, men hvordan vet jeg at det er originalt?
Originalen er vel fra 1971, utgitt på Sonet og har et labelnr. 1413/14
Dette stemmer overens med den jeg har, så da har jeg nok originalen da.
En fantastisk plate. Har nylig oppdaget denne skiva, og er helt satt ut. Blir bare bedre og bedre for hver gang jeg hører den!!
Jeg så Junipher Greene på Eurora i Skippergata første halvdel av 70-tallet, men hvilket år ? Jeg har ikke vært i stand til å finne noe på nettet hverken om denne konserten eller andre konserter på samme sted. Er det noen som kan hjelpe ?
Året var 1970/71 Junipher. Junipher greene spilte mye på hva da var kalt Sound City i Skippergata. De øvde i 6. etasje og spilt i 4de rett som det var.
har utrolig nok. ikke hørt skiva (flaut!!) men nå gleder jeg meg virkelig.....perioden 1970-75 hadde jeg bare kjennskap til mammas fang men av flere grunner har denne perioden bokstavelig talt bergtatt meg (komponerer. folk,prog i skog og fjell)
takk for en dyptgående og detaljert anmeldelse av j.greene`s utg.
når julekvelden og tusseriket har roet seg og barna sover, blir det j.greene helt til morgengryet.......en gledelig jul og riktig godt nyttår til dere alle. vennlig hilsen t. hoddø
Et av mine fineste minner:
http://www.facebook.com/photo.php?fbid=113232075401733&set=a.111147548943519.13479.100001448244668