cover

Coffeeshop - Finest Selection Of Chillout Traxx Vol. 1

Diverse artister

2 x CD (2001) - Edel / Edel

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Chillout / Lounge

Spor:
Montego Bay
Retro Yuppie
Silky Dreams
Auch Dr.Phibes Kocht Nur Mit Wasser
For The Love Of You
Trip
Mohinis Dub
Konkret
Get Is In The Box (Classical Comfort)
Smoke It
Chefiti
9:52 AM
Candy Nights
Wind U.B.
Low Summer Frequencies
The Foodnezz
Finishing The Boat
Journey To A Star
Vourvourou
Solitaire
Clearing The Past
Boozoo Bajou
Got To Be
Tiefe

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Mellom-europeisk lounging volume zinco

Nok en samling av mellom-europeiske rytmeføringer sånn litt under halvbra.

Samle- og miksskivemarkedet mettes visst aldri. Fra alle verdens hjørner spyr plateselskap ut skreddersydde produkter myntet på et ungt og trendfokusert publikum. Tyske Edel Records er intet unntak og utgjør maskineriet bak denne miksskiva, med det klingende navnet Coffeeshop - Finest Collection Of Chillout Traxx Vol. 1. Det har blitt et must å slenge på en "Volume" etter enhver samleskive nå for tiden, siden det platekjøpende publikum har et kollektivt minne som varer i et nano-sekund, kan platehaiene gi ut et nytt volum etter urovekkende kort tid. La meg understreke mitt poeng med en aldri så liten avstikker; den meget begrensede, britiske artisten Gabrielle (hun med lappen over det ene øyet vet dere) har nå sluppet sin Greatest Hits Volume 1. Uten at jeg har gått utgivelsen etter i sømmene ble jeg ørlitegranne overrasket over at det er nok hitsingler til å fylle skiva i utgangspunktet, for ikke å snakke om at det forventes at hun skal produsere nok til å komme ut med ennå en om et par år. Platebransjen eier ingen skam når de øyner muligheter for å tjene noen grunker på oss musikkelskere. Men nok av mine surmagede innvendinger om plateselskapenes røvertokt, det er musikken dette handler om, ikke de maktsyke bakmennene.

Denne Coffeeshop-utgivelsen retter seg ikke nødvendigvis til kaffebarkundene som har strødd om seg fra Seattle siden midten av 1990-tallet. Jeg mistenker at dennne miksen av tilbakelent, elektronisk stemningsmusikk er tiltenkt et publikum som frekventerer den nederlandske varianten av Coffeeshoppene. Utgivelsen domineres av tyske artister som er fullstendig ukjente i mine ører, og som leverer loungemusikk etter en universell formel, hvilket gjør at denne samleren ikke skiller seg nevneverdig fra andre på samme marked. Som anmelder stiller jeg meg verken spesielt positiv eller negativ til denne skiva. Her finnes ingen overraskelser, og heller ingen utpregede mislykkede spor. DJ Jondal gjør i store trekk en grei jobb med å flette låtene sammen og mangelen på de store trekkplasterne på artistsida dekkes over av merkelappen på coveret som utbasunerer; "This CD contains tomorrow's big names". Dermed er det bare å holde øynene oppe for mellom-europeiske chill-outere som Chris Zippel, Cupsurfer, Lemongrass og De-Phazz.

Utgivelsen starter med den ultra laid-backe Montego Bay i regi av Razoof. Ikke uventet er dette chill-out med en god dose influenser fra Jamaica og tunge dub-rytmer. En esoterisk synth legges over rytmesporet og tilfører et syntetisk teppe som dekker over dubens organiske natur. Razoof er en av Tysklands mest produktive reggaeinspirerte DJs med egen label og dub-kollektiv som går under navnet Solar Moon. Flere av de andre låtene på skiva har samme dub-estetikk over seg med slentrende bassganger og påklistrede synthlinjer. PFL og Chin Chillaz beveger seg i samme musikalske landskap uten å finne opp kruttet eller spre om seg med noe eksplosivt eller vagt interessant. Dette er og blir bakgrunnsmusikk, som faller tvers igjennom hvis man virkelig setter seg ned og lytter i nykter tilstand.

En smule overraskende kommer strykere snikende på Naomis Get Is In The Box (Classical Comfort), og byr på det minst strømlinjeformede sporet så langt på denne uendelige reisen. Ikke lenge etter overtar italienske Last Man Standing på låta Smoke It, og vi er tilbake i en meget lett reggae-variant som ikke vil få noen jamaikaner til å svinge på dreadsen. Det hjelper liksom ikke at det skrytes av at en av medlemmene i gruppen har spilt sammen med den italienske superartisten Jovanotti når musikken de leverer ikke er super. Det er andre land som har påvirket N-Bar, men dessverre er ikke resultatet mer vellykket av den grunn. Sju minutter med flamenco-preget elektronika gjør ikke susen, og da den ni minutter og 52 sekunder lange avsluttende låta til Audiodrop med tittelen 9:52 AM (artig) starter sin kanossagang mot målet fader jeg helt ut.

Edel Records har tatt på seg spanderbuksene og gir det, øyensynlige, uthungrede publikummet to skiver fullstappet av det samme; enkel, formulativ elektronika på sitt minst utfordrende, sånn at ingen skal la seg skremme bort og ikke ønske at Volume 2 blir å finne neste gang de nærmer seg platesjappa. Derfor skiller ikke CD 2 seg nevneverdig fra den foregående. Tyskeren Chris Zippel innleder denne delen med Candy Nights og et marginalt mer minimalistisk uttrykk enn noen har våget seg ut på tidligere. PFLs tredje bidrag på utgivelsen trekker oss tilbake i mer kjente lydlandskap som en videreføring fra de elementene som har dominert så langt i møtet med Coffeeshop. Cupsurfer bidrar til en viss stilendring med akustisk gitar og klisjefylt bølgeskvulp på den hypnotiserende Finishing The Boat.

Roland Voss tar oss med på den mest interessante reisen på denne andre delen i form av Lemongrass' Journey To A Star. Voss er nærmest ambient i uttrykket, med en sløy rytme som bryter det ellers atmosfæriske lydbildet. George Pallikaris, derimot, robber oss for en mer positiv avslutning på dette maratonløpet med den irriterende Vourvourou. Denne avsluttende bolken er mindre helhetlig enn den foregående delen, og varierer fra Autopilots retro-rytmer à la Kraftwerk til YMAs svevende lydkulisser som minner om den tiden da alle ambientlåter med respekt for seg selv måtte inneholde en delfin-sampling. Alt i alt utgjør dette en merkelig lite enhetlig slutt på en lang tur i mellom-europeisk rytmeføring.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Tinariwen - Amassakoul

(Wrasse)

En gjeng tidligere krigere fra Mali med en plate som gir ørkenen liv.

Flere:

Motif - Expansion
The Chemical Brothers - Push the Button