cover

Magic Chairs

Efterklang

CD (2010) - Rumraket / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Elektronika / Eksperimentell / Cinematisk / Kammerpop / Drømmepop

Spor:
Modern Drift
Alike
I Was Playing Drums
Raincoats
Harmonics
Full Moon
The Soft Beating
Scandinavian Love
Mirror Mirror
Natural Tune

Referanser:
Slaraffenland
Múm
Sigur Rós
Björk
Elbow
Under Byen

Vis flere data

Se også:
Tripper - Efterklang (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Pop Illuminare

Noen ganger er det nesten nok å lage et album som til forveksling kan høres genialt ut. Efterklang greier nesten å lure oss.

Det har til tider vært en utfordring å få helt taket på Efterklang, for selv om det har vært et stort smil om munnen på det meste de har gjort til nå, så har de vel ikke stått bak den mest imøtekommende lyden i verden. Men det er før den smyger seg inn og fester seg på skamløst vis.

Ta Full Moon for eksempel, her så presterer de å få det til å høres både storslagent, sparsommelig og eterisk ut, og alt i en finfin poplåt. Hva gir du meg? Et kor som lyder så perfekt at man nesten kan se for seg at de står på en sky, strykere som er silkemyke i et øyeblikk og nesten opprørsk i det neste – og ikke minst et minimalistisk og sexy perkusjonsmønster for å gjøre det hele enda mer hypnotisk.

Danskene har funnet en egen tilnærmingsmåte til popmusikken, en nærmest teatralsk og evig søkende. Når Efterklang kjører i gang koret sitt er det som et kollektivt hjertehopp, og en nærmest visuell opplevelse så vel som noe annet. Å høre på Efterklang er nesten som en eksistensiell forbarming og en altoppslukende følelse av fred og ro, og en sårt tiltrengt distansering fra alt. Alt gjennom et slags skandinavisk tribalt filter som i all beskjedenhet er intet mindre enn sanseløst herlig.

De kaller det Scandinavian Love, og det er nesten for godt til å være sant. Ja, man trenger nesten å bli knipset ut av det parallelle universet man blir fraktet til iblant.

Det er et fruktfat av vellyd for det meste, og det kunne knapt ha hørtes bedre ut enn det gjør. Der det for første gang skorter litt for Efterklang er på enkelte av låtene, som tilsynelatende har blitt offer for en trang til å skape den magiske og gjennomførte stemningen. Det har de riktignok greid, og på veien snublet over et par låter som garantert kommer til å få det til å kile i hele kroppen for de fleste av oss. Mens man venter så er vellyden alltid der, men det har en tendens til å bli litt ensformig iblant.

The Soft Beating høres egentlig ut som en låt av Elbows mer enn av Efterklang. Ribcage fra albumet Cast Of Thousands for å være helt nøyaktig. Og er eneste gangen på Magic Chairs at jeg rynker på pannen, og bassriffet blir litt forstyrrende til å begynne med mens man forsøker å komme på hvor man har det fra. Men det er ikke ekstremt plagsomt likt altså. Det er bare litt som å bli tuppa bak kneet og miste balansen et lite øyeblikk.

Efterklang rører definitivt borti noe mye mer tilgjengelig og umiddelbart med Magic Chairs, og det virker nesten som det eneste naturlige for de å gjøre. Det har selvfølgelig ført til nok et særdeles fornøyelig album fra Efterklang, og er så komfortabel og god at det nesten er litt skummelt. Jeg vet ikke om det er vanlig å sovne mens man er i hypnose jeg, men her er iblant faren overhengende, til tross for ekstremt vakkert håndverk.

Til tross for dette, så er Magic Chairs en tryggere anbefaling enn noen gang før. Det er bare litt vel overveldende til tider.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


MJ Cole - Back To Mine - A Personal Collection For After Hours Grooving

(DMC)

MJ Cole har brøytet vei for UK Garage og 2-Step på hitlistene. Her avslører han hva som har inspirert ham og hans meningsfeller.

Flere:

Samara Lubelski - The Fleeting Skies
Bon Iver - Bon Iver, Bon Iver