cover

Harvest Moon

Neil Young

CD (1992) - Reprise

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Stiler:
Countryrock / Folk

Spor:
Unknown legend
From Hank to Hendrix
You and me
Harvest moon
War of man
One of these days
Such a woman
Old king
Dreamin' man
Natural beauty

Vis flere data

Se også:
Harvest - Neil Young (1972)
On the Beach - Neil Young (1974)
Tonight's the Night - Neil Young (1975)
Tonight's the Night - Neil Young (1975)
American Stars n' Bars - Neil Young (1977)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Skinnjakke, skjegg og solbriller

Neil Young forteller små historier fra det amerikanske hjertelandet - og fra sitt hjerteland.

Neil Young forteller små historier fra det amerikanske hjertelandet - og fra sitt hjerteland.

"Harvest moon" ble gitt ut drøyt 20 år etter "Harvest", som fortsatt er kanadierens mest populære plate. Neil Young har med seg flere av de samme musikerne som i 1972 - Kenny Buttrey, Tim Drummond, Ben Keith, Jack Nitzche, samt James Taylor og Linda Ronstad på vokal. Sammen beveger de seg stort sett i grenselandet mellom folk og country. Men omtrent der stopper også likheten. "Harvest moon" ble likevel Neil Youngs mestselgende album på 13 år.

Mer skulle det ikke til.

Jeg sier ikke at det var ufortjent. Dette er kanskje Neil Youngs triveligste album. I hvert fall langt på vei. "Harvest moon" er Neil Young i godlune. Han sitter ikke lenger på stranda og sutrer. Han er heller ikke særlig interessert i å rocke for en fri verden. Ikke for øyeblikket, i hvert fall. Neil Young vil aller helst danse bort natta, mens fullmånen klatrer på himmelen. Han har kastet raggsokkene og funnet fram boots og cowboyhatt. Dette er Neil Young med skinnjakke, skjegg og solbriller. Munnspillet er magisk, og låtene lever sitt eget liv, i hvert fall i min verden.

På en del av sangene - "Such a woman", "From Hank to Hendrix", "You and me", "Harvest moon" - høres det ut som han er ute etter å fornye ekteskapsløftene med kona Pegi. Det er enkelt og greit, og tidvis veldig, veldig rørende.

Andre steder mimrer Neil om gamle bekjentskaper - både mennesker og dyr. På "One of these days" vurderer han å sette seg ned og skrive et brev til alle vennene han har glidd bort fra med tida. På "Old King" finner han fram banjoen og framfører en aldeles idiotisk hyllest til den avdøde hunden sin. Dette er Neil Youngs "Old Shep", om bikkja som hoppet av trucken i høy fart, sprang etter hjort, snuste rundt - slik hunder gjerne pleier - og kort sagt var "the best old hound dog" Neil noen gang har kjent.

Som du kanskje forstår, er det litt av hvert på denne plata. Ikke alt er like dyptloddende. Men det meste er veldig, veldig fint.

"Unknown legend" er Neil Youngs "Angel from Montgomery". Men der hovedpersonen i John Prines klassiker tusler rundt på kjøkkenet og venter på at noen skal forvandle henne til en engel, slik at hun kan fly bort fra det kjedelige livet sitt, drømmer heltinnen til Neil Young om å sette seg på en Harley og la det lange, blonde håret flagre i vinden.

Du kan sikkert se det for deg, idet hun glir inn i solnedgangen til lyden av en steel-gitar.

"Harvest moon" var den første Neil Young-plata jeg hørte, ved siden av "Unplugged". Det er 13 år siden i vinter. Kanskje er det derfor jeg liker en del av disse sangene bedre enn jeg burde. Det er en forelskelse som ikke helt lar seg forklare, men det er vel slik det skal være. Vi har vært gjennom mye sammen, Neil Young og jeg. I dag er nok ikke "Harvest moon" fullt så god som jeg liker å tro, men jeg har en følelse av at du vil falle for den, du også - hvis du ikke allerede har gjort det.

Det er nemlig tre-fire sanger her - "You and me", "Dreamin' man", "Natural beauty" og "War of man" - som jeg alltid kommer tilbake til, og som minner meg om hvorfor det er verdt å bruke tid på musikk, år etter år. Kall meg sentimental, men jeg klarer nesten ikke la være å applaudere hver gang jeg hører de første linjene på "From Hank to Hendrix":

From Hank to Hendrix
I walked these streets with you
Here I am with this old guitar
Doin' what I do

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10

pstereo logo

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Windir - Valfar, Ein Windir

(Tabu)

Valfar, Ein Windir er en fin og verdig oppsummering av Windirs så alt for korte karriere.

Flere:

Television - Marquee Moon
Filter - The Amalgamut