Veckatimest

Grizzly Bear

CD (2009) - Warp / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Strukturert pyntepop

Etterlengtet og høytsvevende pop fra Brooklyn. I denne anmelders ører i overkant kjølig perfeksjonert.

Av Tor Hernan Floor

Del på Facebook01.06.2009

Knapt noen utgivelse har vært mer etterlengtet enn det Brooklyn-baserte firspannet Grizzly Bear sin nye plate Veckatimest. Etter å ha levert kritikerroste og særs vitale Yellow House i 2006, har gruppen holdt konserter det har gått gjetord om helt inn til vårt avlange kongerike. Det hersker derfor liten tvil om at Grizzly Bear har hatt mye å leve opp til, og de har tatt utfordringen på strak arm.

Betryggende er det derfor å konstatere at Vecktatimest inneholder alt det Yellow House bar lovnad om, og sannelig får vi det tilrettelagt i en mer komplett innpakning også. Man kan også merke at den mykere delen av SubPop-soundet har kollidert med freak folk-bølgen, og kompromisset er et lydbilde fullt av pyntepop-komposisjoner så harmoniske at de alle og enhver kan plukkes ut og rammes inn på veggen.

For på samme måte som Fleet Foxes bergtok verden med sine folk- og americana-inspirerte skogstoner på fjorårets selvtitulerte album, har Grizzly Bear jobbet mye for å få koringen, gitarene og tekstene tilpasset lydbildet til hordene av skjeggete 70-talls nostalgikerne som nærmest gjorde rent bord under fjorårets kåring av årets beste plater.

Dessverre kan dette også sies å være Veckatimest største problem. For selv om det er stygt å samstille utgivelser som i stor grad benytter seg av samme referanseoppskrift, er det vanskelig å unngå å ikke titte litt opp fra plateomslaget og se på helheten.

For det tettes til noe fryktelig i den amerikanske undergrunnsrock-skogen om dagen; her har tømmermenn som My Morning Jacket, Mercury Rev og Elephant 6 -kollektivet lekt flasketuten peker på med ideene til Brian Wilson og Van Dyke Parks ganske lenge. Og deres reflekterte og drømmende innflytelse på dette miljøet har tvunget mange vokalister til å presse stemmen sin nært opp til sopranhøyder.

På plate låter det vakkert og prestigetungt, men det ser ofte ut til å falle sammen live; produksjonen er rett og slett for uovertruffen. Dette var noe oppmøtte kunne bevitne både under Animal Collectives seneste besøk i hovedstaden, og nevnte Fleet Foxes under Øyafestivalen i fjor, og det gjør at man blir usikker på hvor autentisk alt låter utenfor studioveggene. Man skal være forsiktig med å trekke parallellene til lignende artister for langt, men Grizzly Bear er defintivt et band som låter mest vellykket tett klistret til ørene.

Allikevel er Veckatimest en sånn plate som er så trygg å hente frem at alt fra de eldste til de yngste på gården kan komme til å nikke gjenkjennende. Her har psychfolk-tonene blitt døyvet ned til fordel for klokkeklare produksjoner på grensen til å bikke over i selvparodisk territorium. Grizzly Bear tar steget ut og flørter med popkomposisjoner på randen til radiohits, og som enkeltlåter frembringer det noen av de mest behagelige øyeblikkene du kan ha i bilen i sommer. Men som helhet blir all perfeksjonismen nesten kjølig og overkonstruert; vakkert til en viss grense, men en litt for stor bløtkake å spise helt alene.

Med det sagt, er det på ingen måte noen nedtur fra de høytsvevende kritikeryndligene i Grizzly Bear, de har defintivt sitt å tilføre et allerede velstelt skjeggrock-univers, men til tider er de kanskje litt for bra for sitt eget beste.

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: