cover

Seb's Hotel

HGH

CD (2003) - Stickman / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Stiler:
Americana

Spor:
Tarzan and Jane
24 Hours
Sensory Pleasures
Louy
Lily of the Valley
Father Seb
Ukulele Moon Flower
Girl On the Moon
Evil Eye
Ten Times In a Row
The Nerve of Some People
Looking Down

Referanser:
Home Groan
Groan Alone

Vis flere data

Se også:
Miracle Working Man - HGH (2004)
All the Men in Dresses - HGH (2007)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Borte eller hjemme best?

De vil det bare godt - sjarmerende HGH er Norges eneste trash grass-band.

He, he, den starter jo veldig festlig denne plata. Tarzan And Jane er faktisk et primitivt live minidisc-opptak fra en konsert som bandet fikk fra en fan på turné i Tyskland i fjor. Du skjønner at dette ikke er platas sterkeste spor, men den beviser i det minste at duoen HGH er noen sjarmerende gutter som setter stor pris på fansen sin.

Dette forholdet til fansen, og kanskje spesielt mellomeuropeiske fans har ført til utallige spillinger i Europa. Stickman Records er et tysk platemerke og albumtittelen Seb's Hotel er direkte detikert til deres "spiritual leader" og mentor Father Seb som de traff på Reperbahn i Hamburg. At fans i Belgia, Nederland og først og fremst Tyskland har trukket den norske duoen til sitt bryst skyldes nok aller mest at Håkon Gebhardt er med. Han spiller som vi alle vet trommer i Motorpsycho og de er veldig store i de samme landene. Den første H'en står for Martin Hagfors som vi ellers kjenner i band som Home Groan og Groan Alone. Den siste H'en står nå for Hickstars etter at Lars H. Haugen fra Hellbillies har gitt seg.

HGH debuterte som en trio i 2000 og plata Pignoise. Nå, tre år etter, er deres tredje plate Seb's Hotel ute. Den er, som kanskje ikke tittelen helt antyder, likevel spilt inn nesten utelukkende (11 av 12) rundt omkring på forskjellige hotell i forbindelse med spillejobber nedover i Europa. I innleggsheftet er det etter hver låt skrevet en liten historie der det fortelles hvor og hvordan låta er spilt inn. Innspillingene er som regel gjort sent på natta etter endt konsert, på hotellrommene! Men så unnskylder de seg også da, til de av dere som må ha blitt holdt våkne av banjo og en nasal stemme. Og toalettbørste og ringeklokke!

Innspillingen er gjort slik, og vi får en plate deretter. Ikke alt faller helt i smak hos undertegnede. Martin Hagfors' utmerkede sans for gode trash grass-låter får ikke utfolde seg i like stor grad som for eksempel på fine Raccoon (Home Groan) fra 2002. Men likevel, enkelte øyeblikk viser at han er en stor låtskriver, først og fremst på 24 Hours (som er den eneste som ikke er spilt inn på turné), Sensory Pleasures og Evil Eye. Glade låter og med Hagfors sedvanlige og unike stemme med perfekt amerikansk uttale som selvfølgelig kommer av hans amerikanske aner. Enkeltlåtene er her altså, men jeg håper egentlig HGH fjerner seg litt fra "lavbudsjetts-lyden" neste gang. De bør heller lage en mer helhetlig plate, gjerne spilt inn i et fullverdig studio også. Men bevares, det føles godt at noen tør å gjøre det på denne måten.

Hagfors' amerikanske aner har bidratt til at alle prosjekter han har tatt i, har hatt en solid forankring i amerikansk tradisjonsmusikk. Det er det her også, men så har dessverre en del gode låt-tilløp blitt til smårare, litt FOR "politisk korrekte" hjemmesnekrede snutter i stedet for skikkelige låter. Selv om hjemmesnekret er en stor selvmotsigelse, som du skjønner.

Når vi er inne på politikk: sist jeg så HGH live så stod det "Blame Bush" på gitaren til Hagfors. Og du bør absolutt stikke på konsert hvis disse gutta spiller i nærheten. Jeg mener at de akkurat nå er langt bedre live enn på plate, og liker du vittig, lun og meget trivelig humor bør ikke avgjørelsen være vanskelig. Og så får du selvfølgelig gode låter som spenner fra hele karrieren og sannsynligvis historien om denne Father Seb på kjøpet også.

Og jeg har ikke glemt Gebhardt. Han bidrar på mye av låtskrivingen, og en av de aller beste låtene Ten Times In a Row er skrevet av Motorpsycho-trommisen alene. Gebhardt er en flott mann. Og som han sa på sist HGH-konsert i Trondheim: "Dette er en låt som egentlig var ment til rockebandet Motorpsycho. Men så var trommisen i bandet for dårlig, så jeg og Martin stjal den."

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo