Genre:
Rock
Spor:
Start Here
Good Morning, Providence
Cinema Air
I Was Born In Omaha
Ascension Dream
The Overpass
My Funeral Party
The Immovable Motorist
Salvation Army
Ambulance
Referanser:
Coldplay
The Cure
Red House Painters
American Music Club
R.E.M.
U2
My Bloody Valentine
Småpen start
The Gloria Record starter her og legger langsomt avgårde på vel opptrådte stier på sin første tur.
Del på Facebook27.03.2003
The Gloria Record utviklet seg i 1997 ut av Austin-bandet Mineral, og utga en singel og en EP for noen år siden. Deres første album har blitt innspilt med Mike Mogis (Bright Eyes) i Prestol Recording Studio, Lincoln i Nebraska, i spredte økter i løpet av 2001.
Start Here fortoner seg som en slags krysning av den gotiske mystikken til Fables of the Reconstruction og den mektige soniske utforskingen på Kid A. Samtidig har vi her klagesangen fra Head On the Door (uten Robert Smiths narsissisme) og de rike amerikanske tradisjonene for alternativ rock-folk som manifestert gjennom Engine. Her er rike syntetiske teksturer på langsomme rockesanger med Chris Simpsons søkende og lavmælt klagende sang. Bassist Jeremy Gomez har beskrevet plata som bestående av "ten epic closers", noe som selvfølgelig er beskrivende.
Pompøse arrangementer omslutter alle sangene som en geleaktig masse hvor du så vidt aner konturene av det som er innenfor. På I Was Born In Omaha og The Overpass skinner de relativt ukompliserte melodiene klarest igjennom, men andre steder kan smørningen bli i tykkeste laget. Synther og gitarer ligger lengst framme i miksen og overskygger sangen mens trommene ligger uvanlig lavt. Framdriften blir dermed noe redusert, og miksen til Mike Mogis blir noe kjedelig og tungt fordøyelig i mine ører.
Dette er nok en av de indie-rock utgivelsene som prioriterer atmosfære framfor melodi. Problemet her er simpelthen at vi sjelden får følelsen av eksklusivitet, men at vi istedet får hovedstrøms indie-rock i en umoderne form. Det er en del gode ideer på Start Here, men de er ofte rota vekk i tom staffasje, atmosfærene rundt låtene er simpelthen ikke spennende nok. Dette blir derfor nok en bitte-litt-over-middels indie-rock plate som får vanskeligheter med å markere seg i en genre som flommer over av gode utgivelser.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere: