cover

Toy

Toy

CD (2005) - Smalltown Supersound / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Elektropop / IDM / Leftfield

Spor:
Grass Beatbox
Don't Be
Sedan Through Tunnel
Rabbit Pushing Mowe
The All Seeing Eye
Swingswung
Valley Cars
Golden Fish In Pool
Realistic Martian Landing Set
Googie Dream Home
Decorama

Referanser:
Cornelius
Prefuse 73
Lars Horntveth
Boards of Canada

Vis flere data


Nostalgisk lykkepille

Kortvarig og kjedelig rus fra denne duoen.

Hvem husker vel ikke med glede tilbake på de første årene av vårt liv da vi lykkelige slo oss ned foran tv-en hver eneste dag klokka 18.00. Barne-tv sto på programmet og favorittene var mange. Ofte ble vi møtt av lekende plingplong-lyder og kjenningsmelodier vi gladelig nynnet med på. Pingu og andungen Kvakk-Kvakk figurerte på skjermen med jevne mellomrom og var blant de mest populære. Fortsatt trekker jeg på smilebåndet når den søte, lille pingvinen tasser over skjermen min. Det er vel denne nostalgien Toy presterte å røske opp etter rota, og som skapte den korte, umiddelbare fascinasjonen jeg fikk for denne skiva.

Mitt første møte med noe tilnærmet elektronisk musikk kom fra Pacman på en gammel data vi hadde. Jeg var fire år og låta som surret mens jeg frenetisk jaget prikkene på skjermen, var Popcorn. I vill ekstase nynnet jeg, hoppet og danset mens denne, egentlig grusomme, låta gikk om og om igjen. En dag sa det stopp; jeg var ferdig med Popcorn i uoverskuelig fremtid. Dessverre må jeg si at Toy er på vei mot å havne i den samme skuffen, riktignok med enkeltspor som unntak. De første fem gjennomlyttingene gjorde meg svært glad; enten den gikk over anlegget på jobben eller ble brukt som et avbrekk i eksamenslesinga. Men nå er lesinga over for en stund, og jobben er et helvete fram til jul. Likedan har Toy en fallende status hos meg, og allerede hopper jeg over flere av sporene.

Toy består av produsent Jørgen Træen og den Bergen-bosatte briten Alisdair Stirling. Etter å tidligere ha sluppet Rabbit Pushing Mower som 7" for Telle Records, kom Sedan Through Tunnel i samme format. To fantastiske singler, og forventningene mine til denne plata vært store. Den store spenningen har vært knyttet til om de vil klare å holde balansen på den syltynne linja de beveger seg på; på den ene siden det fantastiske, på den andre en oversukra, tam smørje. Den fantastiske Rabbit Pushing Mower sendte tankene østover til Japan, og Cornelius-referansene Toy får er ikke ubegrunnet når man hører denne. En låt som er så lett, leken og vanvittig fengende fortjener all ros den kan få. BBC skrøt den opp i skyene, og tidligere i år valgte Annie låta til å sparke i gang DJ Kicks-skiva hennes.

Åpningssporet her er Grass Beatbox. Den setter tonen for skiva, men er en forglemmelig affære. De tre påfølgende sporene slår meg i bakken med et smell. Don't Be sitter som en kule etter første gjennomlytting. Den lekre datastemmen som vokal, sireneloops, og lekne, dansbare elektroniske elementer boltrer seg fritt og sender kriblinger rundt i hele kroppen min; deilig! Sedan Through Tunnel og Rabbit Pushing Mower følger så og fullfører kanskje årets sterkeste trippel. Drevet fram av varm, japanskinspirert plingplong får servert vi her servert electropop så god som noen. Trippelen slår knockout på Devendra Banhart i åttende runde og lanseres herved som min nye lykkepille denne jula.

Beklagelig nok holder ikke kriblingene seg lenge, og lykkepilla gir en kortvarig rus. Utover plata tråkker Toy i stykker sin egen sti. Swingswung blir langsom og kjedelig, og den elektroniske yren som er ment for å gi låta den nødvendige utfordringen, mislykkes fullstendig i sin agenda. Det eneste som er riktig her er at duoen avslutter seansen med et gjesp; sjelden har jeg vært mer enig i en avslutning. Selv om nivået løftes noe etter dette, er det ingen store høydepunkter som fortjener å bli dratt fram i lyset. Det som de første gangene var underholdende og fint, framstår etter hvert her som mer eller mindre meningsløs lek. Separert en og en ville jeg sikkert kunnet sagt noe fint om bortimot alle låtene, men når de her kommer på rekke og rad blir det hele for monotont og kjedelig.

Tanken bak prosjektet er svært god, men den holder ikke helt til mål denne gangen. En lykkepille brygget på nostalgi og en spiseskje elektroniske elementer, helst så nære Japan som mulig, hvor det passer seg kunne fungert. Men når låtene ikke hever seg over middels på store deler av plata, kan ikke engang en god oppskrift redde produktet fra å bli for dårlig. Noen av sporene her er garantert en fremtidig plass på mikser av undertegnede, men som helhet holder ikke Toy seg lenge i spilleren min.

Forholdet til denne plata heller mer og mer mot mitt forhold til barne-tv i dag; Pingu er en søt pingvin han, men jævlig kjedelig å se på i lengden.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på hissig.no
!hissig logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Falsobordone - Fikon, Fiddlor och Finlir

()

Falsobordone gir deg et sjeldent godt innblikk i 1300-tallets gleder og instrumenter.

Flere:

Broadway Project - The Vessel
Marissa Nadler - Little Hells