cover

March of Crime

Ribozyme

CD (2009) - Solid Approach / Indie

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Metal / Prog / Hardrock

Spor:
Scapegoat Chronicles
One Day Worth
Stringer Blood
March Of Crime
Farewell Relations
Seized Pedestale
Year Of The Fearsome
Death Spectacle
Spite The Backbone
Antenna Regions
Even At Last

Referanser:
Tool
A Perfect Circle
Nine Inch Nails
Soundgarden

Vis flere data

Se også:
invidia - Ribozyme (2003)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Fortsatt stigende formkurve

Med sitt fjerde album viser Ribozyme nok en gang at de kan, og at de denne gangen faktisk kan enda mer enn tidligere.

Ribozyme feirer 10-års jubileum for den selvtitulerte debut-EP-en (1999) med deres fjerde langspiller, March Of Crime. Skal man ta disse ti årene i betraktning så er det klart og tydelig at bandet har utviklet seg, blitt mer voksent, plassert tungen rettere i munnen, og ikke minst blitt tryggere på seg selv - både på scenen og i studio.

At tungen er plassert trygt i munnen beviser bandet ved å uttale at de har takket nei til platekontraktsforslag i frykt for at det kan gå på bekostning av deres identitet. Bandet har bevisst valgt å gjøre ting selv, og siste skuddet på stammen, March of Crime, er dermed den fjerde fullengderen i rekken av bandets utgivelser, og også det fjerde albumet de egenhendig gir ut.

Siden debutalbumet Zilch (2001) har det skjedd ganske så mye i Ribozymes rekker: Fra et utgangspunktet på fem bandmedlemmer har bandet sakte men sikkert krympet innom fire, og ned til tre medlemmer. Faktorer som har fått bandet til å være bevisst på og tenke nøye gjennom hvilke retninger som skulle bli de neste. Ryggmargen i uttrykket fra starten er fremdeles der, mens innpakningen rundt har blitt perfeksjonert siden den gang. Etter forrige plate, Blacklist Mercy (2006), har bandet også hentet inn en ny trommeslager i Cato Olaisen: En vitamininnsprøytning som har gitt bandet en ny og mer progressiv gyv.

Med March of Crime kan det konstateres at Ribozyme har vokst på alle måter siden den spede starten i slutten av forrige årtusen, og selv med tre album i bagasjen er det betryggende å se at noen band faktisk evner å utvikle seg i riktig retning, og å bli mer solide og interessante for hvert skritt de tar – dette bevitner på mange måter at lang og god innsats kan bære frukter og at øvelse gjør mester. Dette plasserer Ribozyme i en bås av hardtarbeidende musikere med ærlige og gode hensikter, og ikke blant flunkende stjerneskudd som leverer en gang for så å aldri finne tilbake til den magiske formelen.

Ribozyme beveger seg fremdeles sirlig rundt i progrock- og metalsjangerne, og tråkker opp stier som har grodd litt igjen bak storheter som Tool, A Perfect Circle, Nine Inch Nails, Soundgarden og Pearl Jam. Bandet har etter hvert befestet en egen sound som spenner seg fra kraftige metal-partier med hardtslående - og tidvis doble basstrommer, til en sart vokal over strippet gitar-strumming. Det er melodiøst, hardt, sårt, trist, gledelig og fandenivoldsk på samme tid – og gjerne i samme låt. Kjartan Ericsson treffer tonene perfeksjonert og rent i de melodiøse partiene, for så i neste åndedrag å dra vokalen langt ned i magen og uttrykke en form for frustrasjon det er ingen forunt å oppleve, samtidig som trommer og gitarer eksploderer.

På tross av at de bare er en trio evner Ribozyme å lage mye lyd, og March of Crime skal ha for produksjonen. Lydbildet er fyldig og godt, og bandet låter både tettere, mer rendyrket og progressivt enn på tidligere utgivelser. Skal det plukkes på noe er det at de tidvis fremdeles ligger veldig nære referansene sine i lyd og uttrykk. Allikevel, det har blitt kastet firere og femmere etter bandets tidligere album, og en kommer ikke utenom det denne gangen heller.

March of Crime er da også det desidert beste og mest forseggjorte albumet Ribozyme har gitt ut til nå.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Mats Eilertsen - Flux

(Aim)

Eilertsens andre album med versjoner av europeiske folk-, jazz- og kunstmusikktradisjoner.

Flere:

Thomas Dybdahl - Science
Filter - The Amalgamut