cover

Snapshot

The Tempo Toppers

CD (2004) - Flipside

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Rockabilly

Spor:
Snapshot
Week Away
I Got a Hole In My Pocket
Do the Burn
Herman the Hermit
Little Butterfly
Hot Guitars
Living In Cities
Devil Can Have My Soul
Friday
Ugly and Slouchy
Steppin' Out
Girls Don't Like It
Sounds I Love the Most
Forgive This Fool
Baby

Referanser:
The Beat Tornados
Stray Cats
Rockpile
Dave Edmunds

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Kjøttkaker og brun saus er godt, men ikke spennende

Velspilt og dansbar rockabilly, men ikke særlig variert og spennende.

Noen ganger det enkle best. Men da må det være sabla godt gjennomført og en bør være mottakelig for det som blir servert. Rockabilly er på én måte enkel, direkte musikk som går rett til danseføttene og mellomgulvet (og underlivet). Samtidig er det vanskelig å få det til å låte virkelig bra. Da er det mye som skal klaffe musikalsk, innholdsmessig, låtmessig og utseendemessig. På Snapshot synes jeg det klaffer tidvis, men langt fra hele tiden.

For å holde det enkelt, så la meg summere opp det jeg synes er bra med denne skiva først. Musikalsk holder Tempo Toppers bra standard - bandet har lang fartstid i norsk rock. De har skjønt hva som skal til for å få en låt til å svinge, og de er ikke redde for å fyre opp med to iltre gitarer bak et tett og fint komp. Savnet av ståbass er imidlertid stort. Mange band i denne sjangeren velger å planke coverlåter, men Tempo Toppers skriver mye av materialet selv. Om det holder mål kommer jeg tilbake til, men de skal hvert skal ha for forsøket. Lyden på Snapshot er knallbra. At ikke flere enn Cato Salsa og diverse bluesband legger turen innom Steve Wolds Juke Joint Studio på Notodden er merkelig. Det organiske, luftige lydbildet er en nytelse. På den positive siden hører det også med at tre av herrene i dette bandet synger, og det resulterer i enkelte fine vokalharmonier.

Så til det negative. Som jeg sa er mange av låtene selvskrevne. Jeg synes dessverre de ofte blir for dårlige. Tekstene er noen ganger pinlige, og det går helt galt når låtskriver Rune Norman beveger seg utenfor rockabilly-formatet, som på Do the Burn, Little Butterfly, Living In Cities og Sounds I Love the Most. Han lykkes langt bedre på den rocka tittellåten, der den flerstemte vokalen sitter bra og den briljante Baby som drønner av sted i ett og et halvt minutt.

Likevel er det coverlåtene som svinger mest her, ikke minst Chuck Berry-aktige Herman the Hermit, Steppin' Out og Devil Can Have My Soul. Det kan være smart å variere når du operere i en sjanger som i utgangspunktet er ganske begrenset, men jeg synes Tempo Toppers her prøver for mye. Det låter rett og slett bedre når de blir ved sin lest og rocker i vei. Det trekker også ned at engelskuttalen er under enhver kritikk, og at ingen i bandet er særlig til sangere. De er som sagt gode musikere, men jeg savner likevel et soloinstrument som er i stand til å tre frem i større grad og løfte låtene til nye høyder.

Konklusjonen må bli at Tempo Toppers sannsynligvis er morsomt live og Snapshot burde skaffe bandet spillejobber. Men på nåværende tidspunkt er ikke dette bra nok på plate til å skaffe veldig mange fans utenfor menigheten. Snapshot vil appellere til hardcore-fans og publikum på konserter, men ikke så mange flere, er jeg redd.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Deathprod - Deathprod

(Rune Grammofon)

Denne boksen presenterer et flott utvalg av Helge Stens produksjoner, og skisserer et bilde av en obskur, men viktig figur i norsk musikk.

Flere:

Årabrot - Solar Anus
The Shins - Wincing The Night Away