cover

Table for One

Darren Hayman

CD (2006) - Track & Field / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Indierock / Folkpop

Spor:
Caravan song
The english head
Perfect homes
That's not what she's like
Grey hairs
You chose me
The national canine defence league
The protons and the neutrons
Doug Yule's Velvet Underground
Everything's wrong all the time
A wasted year
Table for one

Referanser:
Hefner
Belle & Sebastian
Herman Dune
The Magnetic Fields

Vis flere data

Se også:
The Violence - Darren Hayman (2012)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Popmusikk på høyt nivå

Det handler fortsatt om kjærlighet og sex, og gjerne om forholdet mellom de to.

I tidsrommet 1998 til 2000 sto Hefner for noe av den beste popmusikken i hele verden. Darren Hayman var vokalist, gitarist, låtskriver og ubestridt sjef i Hefner. Dette var på alle måter Darren Haymans band. Hefner ga seg i 2001. Siden den gang har vi hørt lite til Darren Hayman. Elektronikaprosjektet The French ga ut ei plate i 2003, men ellers var det veldig stille. I fjor kom ep-en "Cortinaland" under eget navn og bar bud om at han var på vei tilbake.

Her er bekreftelsen.

Hayman er fortsatt på sitt beste når han beskriver små, uviktige mennesker med små, uviktige problemer og stort begjær. Som for eksempel Cathy og Trevor, som på hver sin kant venter på at ting skal skje, mens de henholdsvis ser på gamle tv-programmer og spiller bingo med foreldrene. Eller Doug som bare vil ha et band å spille i, og synes at det nok er til det beste om de fortsetter litt til, selv om ingen liker det de spiller.

I'm waiting and hoping for something to happen
I'm hoping you'll wait here with me.
I need you, I want you, you know that I love you
But sometimes I'm scared that you won't stay with me.


Persongalleriet består for det meste av mer eller mindre ensomme mennesker, som på den ene eller andre måten føler at de ikke har det like bra som de fortjener. Det er taperne som er Haymans gjennomgående tema. Taperne som mest av alt ønsker at noen skal komme og få campingvogna deres til å riste litt. Det er legendariske, snart pensjonsklare rektorer, voksne menn som bor hjemme hos mamma, gamle hunder som trenger litt beskyttelse og trøst, flyvertinner som styrter i døden, og det er utskjelte Doug Yule som ville holde The Velvet Underground gående selv om ingen av originalmedlemmene var med lenger.

Det er ikke all verden som har forandret seg i Darren Haymans tekstunivers på de fem årene som har gått siden Hefners siste plate, "Dead media", kom ut. Det handler fortsatt om kjærlighet og sex, og gjerne om forholdet mellom de to. Det er velkjente tema for de fleste popkjennere, men det arter seg likevel litt annerledes når Hayman fører pennen. Her er det utroskap, ydmykelse, indignasjon og tilsynelatende håpløshet i lange baner. Men under lurer det likevel en slags skrudd optimisme, en tro på at det ordner seg til sist, det kan bare ta litt tid før det skjer.

Musikalsk er dette en slags miks av synthene og trommemaskinene som ødela "Dead media" og det klassiske trommer/bass/gitar-oppsettet Hefner brukte på de tre første, og langt bedre, platene. Hayman har tonet ned bruken av elektronikken på "Table for one". Nå ligger den mest bak og titter fram en gang i blant. Popmusikk på aller høyeste nivå, altså, og når man i tillegg får Hayman sedvanlige tekstkvalitet, er det lite å klage på.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo