Orbiting With Screwdrivers

Mecha Fixes Clocks

CD (2005) - Alien8

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

New Foundland

Michel F. Coté fra Montreal har samlet lyder fra et stort ensemble og gitt det sitt eget uttrykk.

Av Bjørn Hammershaug

Del på Facebook06.03.2006

Fra Montreals mer eksperimentelle musikkmiljø, nærmere bestemt kretsen rundt Musique Actuelle og kollektivet Ambiances Magnétiques, finner vi Mecha Fixes Clock. Klokkefikseren himself er snart 50 år gamle Michel F. Coté, komponist og perkusjonist som i en årrekke har opptrådd under ulike navn, i forskjellige sammenhenger (dans, teater, performance) og med varierte tilnærmingsformer. Hans lengstlevende prosjekt er Bruire, et annet improv-trioen Klaxon Gueule sammen med gitarist Bernard Falaise og bassist Alexander St. Onge (Et Sans, Shalabi Effect). Mecha Fixes Clock er såvidt meg bekjent et ganske nytt prosjekt, og Orbiting With Screwdrivers må være deres første plate.

Med seg har Coté denne gangen en rekke personer involvert fra de to nevnte miljøene, blant andre Diane Labrosse og Martin Tétreault som har gjestet Norge ved noen anledninger (Blå, Kongsberg Jazzfestival). Det er den store stammen av musikere som danner grunnlaget for tilblivelsen av Orbiting With Screwdrivers. Metoden Coté har tatt i bruk er noe spesiell. Han har benyttet enkeltstående bidrag fra hver artist; "laboured over countless hours of recordings that were made over the years in various situations by each of the album's contributors" som Alien8 kan fortelle, og sydd dette sammen til en bærende helhet. Det gjør at platen inneholder en regnbue av instrumenter, men den har likevel en klar gjennomgangstone. Med en salig blanding av elektronikk, trekkspill, nåler og hjemmelagde duppedingser satt sammen med mer klassiske instrumenter er ikke Orbiting With Screwdrivers en plate som lar seg låse opp med bare én nøkkel. Regien holdes likevel stramt på plass med en grunntone av minimalisme/ambient og improvisasjon der lydbildet hele tiden virker strukturert og gjennomtenkt. Enkelt sagt så er det meste av musikken bygget rundt de medvirkendes instrumenter (for eksempel trombone, piano eller klarinett) med et urolig teppe av elektronisk knitter, dumpede pulsslag og gåtefull vind som alltid er tilstedeværende.

Her lesses ikke instrumenter over hverandre, men det skapes rom for hver enkelt lydkilde, og de 7 sporene danner ikke bare en helhet, men har også hvert sitt distinkte uttrykk. På vakre Mecha's Dance er det eksempelvis Tom Walshs trombone som er senter for oppmerksomheten, mens underliggende elektronisk støy og trekkspill veves naturlig inn. Trekkspill er forøvrig sentralt på flere av låtene her. På Give My Regards to Time brukes det som droneskapende bølger i et skurrete bilde fra en forlatt havn, et bilde som stadig vender tilbake når denne platen settes på. Det er en følelse av tomhet, eller nostalgi, som skaper et helt eget rom for kontemplasjon. Den underliggende trusselen av noe forstyrrende, noe som er vanskelig å sette fingeren på, gjør at platen nytes best i full konsentrasjon. Dette er ikke bakgrunnsmusikk til søndagsfrokosten, heller en mental filmmatisk reise til et øde og regntungt sted langt oppe i Newfoundland.

Alien8 promoterer denne platen ved å henvise til enkelte av Rune Grammofons utgivelser. Det sier litt om den musikalske konteksten Orbiting... hører hjemme, såvel som hvilken status Rune Gram har fått rundt om i verden.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: