cover

Happy Boy EP

Don Juan Dracula

CD-EP (2003) - Switch Off / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Casiopop / Synth

Spor:
Together
Moonwalk
The End
Happy Boy
Sober
Sober - Slalom Remix

Referanser:
King Midas
The B-52's

Vis flere data

Se også:
Perfect Girl EP - Don Juan Dracula (2002)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Den forføreriske vampyren

De sjarmerende blodsugerne stjeler fortsatt uhemmet fra 1980-tallets synthpop med sine skranglete Commodore 64-gladlåter.

Verdens mest berømte kvinnebedårer og tidenes mest legendariske vampyr er på mange vis to alen av samme djevelsk sjarmerende stykke - de forfører deg, suger i seg blodet ditt (riktignok mer eller mindre bokstavelig) og forlater deg. De hvitkledde posørene i Åsgårdstrand-kvartetten Don Juan Dracula gjør sitt ytterste for å leve opp til sine to beryktede navnefedre. Og jammen har deres muntre og naivistiske Casiopop en uimotståelig tiltrekkingskraft - det er vanskelig å ikke la seg bedåre av Happy Boy EP.

Plata høres ut som lydsporet til et godt, gammelt Commodore 64-dataspill, om du skjønner hva jeg mener. Akkurat som på fjorårets utgivelse Perfect Girl EP, spiller Don Juan Dracula skranglete lo-fi-pop på nostalgiske synthesizere anno 1983 (eller der omkring), men denne gangen har de rocka opp musikken et par hakk. Fortsatt lyder imidlertid gutta best på konsert. Med utstuderte kitsch-dansetrinn og et heidundrende sceneshow som ender med at de setter en billig åttitalls-synth i brann eller knekker en gitarhals (eller begge deler), finner de den perfekte balansegangen mellom rollene som humoristisk, ironisk undergrunnsband og nostalgisk synthband. På Happy Boy EP mister de glade guttene litt av denne balansen - musikken blir vel skranglete etter min smak.

Likevel lyder Don Juan Dracula fremdeles svært sjarmerende. Med sine blide og sinnssvakt fengende melodier, er de kjærkomne muntrasjonsråd i hverdagen, for det gode humøret er smittsomt. Legg til enkle, men småvittige tekster av typen "You and me should stay together/ 'Cause you are always on my mind/ We could talk about the weather", og vips, så skal du være svært hardhjertet for ikke å dra i hvert fall litt på smilebåndet. Særlig svinger det av Sober, som visstnok skal være en omarbeidet versjon av en låt Don Juan Dracula-vokalist og Topp-journalist Henrik Lysell skrev til sitt forrige band So. Her får du den til alt overmål i to temmelig forskjellige mikser. Selv holder jeg likevel en knapp på det The B-52s-aktige tittelsporet, en duett mellom Lysell og en ikke nærmere introdusert dame. Mens åpningslåta Together antagelig har den aller mest fengende melodien - det er vanskelig å høre denne sangen uten å sprette opp fra sofaen og danse litt diskret bortover stuegulvet.

Ok, Happy Boy EP kommer aldri til å bli den mest spilte plata i CD-spilleren min. Men på en grå regnværsdag (reell og/eller mental) er den god som gull - det er svært vanskelig å sture når Don Juan Dracula skrur på sjarmen slik bare en Casanova kan det.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


MoHa! - One-Way Ticket to Candyland

(Rune Grammofon)

Hos Moha! fører mer struktur til mer ekstase.

Flere:

Suicide - American Supreme
Fila Brazillia - Jump Leads