cover

Big Plans

Mannish Boys

CD (2007) - Delta Groove Productions

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Chicago-blues / Vestkystblues

Spor:
Border Town Blues
I Can't Stay Here
I Get So Worried
Mary Jane
Carpet Bagger Blues
Just to Be With You
Gotta Move
Why Do Things Happen to Me
Groan My Blues Away
Mine All Mine
Young & Tender
My Baby's a Good'Un
Broken Hearted Blues
Walkin Down Fillmore
California Blues

Referanser:
Elmore James
T-Bone Walker
Little Walter
Lowell Fulson
Big Jack Johnson

Vis flere data

Se også:
Lowdown Feelin' - Mannish Boys (2008)
Comin' Back Hard - Bobby Jones & Mannish Boys (2009)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


I sannhet mandige gutter

Denne koalisjonen av krem-musikere fra California sementerer sin posisjon som en av de mest spennende retro-blues bandene med sin tredje utgivelse.

Hva skal til for å levere en perfekt bluesplate i dag? Mange vil si at man må inkorporere elementer av andre sjangere for å gjøre musikken mer relevant og spennende. Men hva hvis man nekter å gjøre dette og drønner på med 100 prosent autentisk blues, slik den ble spilt på 50- og 60 tallet? Da blir det en stor utfordring. Mannish Boys viser med sin tredje plate på Delta Groove Productions at de har alle forutsetninger for å svare på denne utfordringen med bravur. For dette er en av de mest helstøpte bluesplatene du vil høre i år.

Dette er i og for seg litt merkelig, all den tid dette dreier seg om et helt ensemble av musikere som samarbeider på tvers på de forskjellige låtene. Bare trommis Richard Innes spiller på alle sporene, men så er han også en garantist for en enorm groove på samtlige låter. På bass får han følge av karer som Larry Taylor og Jeff Turmes på ståbass, og dermed er første forutsetning på plass for å levere en prima bluesplate – nemlig et urokkelig komp. Dernest kan man begynne å krydre med ulike vokalister og gitarister. Ulike smakfulle retter krever jo som kjent svært forskjellig krydder. Det løses på denne utgivelsen ved at deltakerne bidrar på sin måte der de er sterkest.

På førstesporet, Border Town Blues, er det Finis Tasby, en av de fineste vokalistene i blues i dag, som setter seg i førersetet og leder bandet gjennom en feiende Chicago-shuffle, godt hjulpet av megatalentet Kirk Fletcher på gitar. Fletcher er til daglig gitarist i Fabulous Thunderbirds, og det er lett å høre hvorfor han er i ferd med å legge bluesverden for sine føtter. Kirurgisk presisjonsspill med høy svingfaktor er nøkkelen. Så stepper mer ukjente Frank Goldwasser inn både på vokal og gitar og leverer en Mississippi-stomper av godt Big Jack Johnsen-kaliber med mengder av fet slide. Og bare for å vise at disse guttene er menn for enhver blues er tredje spor en elegant T-Bone Walker-aktig smyger, med rutinerte Kid Ramos på slepen gitar. Flotte blåselinjer krydrer, og Tasby synger som bare en beleven mann kan.

Bobby Jones på vokal er et for meg ubeskrevet blad, men det dreier seg om en gammel rev som sang med de store i Chicago på 50-tallet. På Mary Jane gjør han sakene sine utmerket, mens produsent Randy Chortoff legger på sirlig Jimmy Reed-munnspill.

Carpet Bagger Blues og Just to Be With You er mer godt håndverk enn strålende, selv om hederskaren Johnny Dyer gjør en god vokalprestasjon på sistnevnte. Gotta Move er en Homesick James låt som her får en tilbakelent og respektfull tolkning, med Goldwassers vasse gitar som ledetråd. Why Do Things Happen to Me er intet annet en mesterlig, med utrolig fet barytonsax og en Ramos som går helt av skaftet i soloen.

På Groan My Blues Away stifter lytteren bekjentskap med Jody Williams, som på 50-tallet var en ettertraktet gitarist for blant annet Bo Diddley. Han har fått en ny vår som bluesartist og drar greit igjennom en egenskrevet komposisjon. Nydelig ståbass-spill av Larry Taylor bidrar til en flytende, bølgende låt.

Mine All Mine er kanskje ikke all verden, men det rettes fort opp i Young & Tender, der en ettertenksom Williams skuer tilbake over sitt liv og synger med en melankolsk feeling forbeholdt de få. Platas beste spor kommer i My Baby's a Good 'Un, en Otis Rush-låt som demonstrerer hvordan man skal spille blues. Stødig shuffle av Innes, melodiøs ståbass av Jeff Turmes og en Ramos i storform gjør dette til en sikker gulvfyller. Den møkkete sounden Ramos får til er helt hinsides, særlig når kompet presser han til nye høyder i soloen.

Så hviler guttene litt i Jimmy Rogers Broken Hearted Blues, med flott Little Walter-inspirert munnspill av Mitch Kashmar og mer melodiøs bass fra Taylor. Så er det fest igjen i Walkin Down Fillmore, der både Ramos og Fletcher har fått tilgang til noen fantastiske rørforsterkere som det sannsynligvis ryker av etter innspillingen. Vi snakker om to av de utvilsomt beste nålevende bluesgitarister i herlig tospann, med huggende bass fra Turmes som pådriver.

Da California Blues av Howlin' Wolf toner ut av høyttalerne er jeg glad, glad fordi rotekte blues lever fortsatt i beste velgående, og jeg løper på postkontoret for å kjøpe billetter til konserten med Mannish Boys på Notodden.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo