Neurosor

Elenette

CD (2009) - Meta Rekords / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Svenske nyromantikere

Synthpop kan forføre også i 2009; fin debut fra disse svenskene.

Av Frank Skoveng

Del på Facebook18.05.2009

Elenette er et godt og friskt pust inn i svensk popmusikk. Som så mange andre henter de inspirasjon fra tidligere tiår. La oss reise tilbake til Stockholm, slutten av 70-tallet. Et nytt plateselskap blir etablert og kaller seg for Stranded Rekords. Med inspirasjon fra den voksende new romantics-bølgen i England - og også Roxy Musics karriere - ble mange unge, svenske musikere fanget av både synther, klær og sminke.

Ved den tredje utgivelsen til Stranded debuterer en ung gruppe med navn Lustans Lakejer og singelen Diamanter Är Flickans Bästa Vän. Det er så elegant, stilsikkert og vakkert, vakre velkledde unge menn skaper melodiøs synthpop eller new romantics. Bandet får sin absolutte topp med andre LPen Uppdrag i Geneve (1981).

År 2009 platedebuterer Karl Berglund og hans venner i Elenette. Det er ingen blåkopi vi hører. Berglund skriver tekster slik som Johan Kinde (låtskriver og vokalist i Lustans Lakejer) gjorde det. Vokalen er heller ikke ulik, det er varmt, fyldig og han forsøker ikke å overbevise med stemmen at "her kommer jeg". Det gjøres istedet med musikk og ord. Åpningskuttet Att Göra En Hit er så treffende for kvartetten og refrenget lyder:

Kom titta på mig
här är min alldeles unika grej,
jag kör helt mitt eget race
ett race som jag försöker sälja på myspace
på tal om autencitet

En knapt vakrere åpning har jeg ikke hørt på lenge. Det er funky gitarer, elegant bass, velplasserte synthlinjer og trommene er godt programmerte. Bandet har for øvrig ingen trommeslager, men det som hever låta er bruken av saksofoner. Legg merke til flertallet – det er to saksofoner som utfyller hverandre helt perfekt, og derfor låter dette mye annerledes enn annen popmusikk som presenteres både før og i dag. Selve bruken som gir et utfyllende lydbilde har jeg ikke hørt maken til siden den britiske postpunk-gruppa Theatre of Hate var aktive og da snakker vi tidlig 80-tall igjen.

På den lette og flotte Jag Hatar Män høres neste referanse i franske gruppen Indochine. Dette skyldes i all hovedsak twang-gitaren som franskmennene brukte på sin store hit fra 1982 L'Aventurier. Stikkord er fengende og dansbart, eller kanskje det kan kalles indiepop melankoli med snert i. Men det er ikke bare melankolien som står i sentrum, i Kärlekskomplexet er åpningen en nærmest kopi av Take On Me (a-ha) Men Elenette stjeler med stil - og stil er nettopp det bandet har masse av.

Selv om hele albumet ikke fenger helt bra fra første til siste sekund så er det en plate å bli veldig glad i. Karl Berglund, primus motor i bandet, sier selv "istedenfor for å male faan på veggen, så maler jeg Freud". Det er tekster som treffer som i Kär (Imaginär) Pensionär:

Men jeg lovar jag skal aldrig ringa mer.
Jeg skal radera mitt nummer så att jag kontrollerar vad som sker ävan när jag är full.
Jag ska vakta mina känslor med pitbulls.

Med vakker og til tider overbevisende låter med ord som faller godt i smak har Elenette presentert et alldeles godt debutalbum.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: