How Strange, Innocence

Explosions in the Sky

CD (2005) - Temporary Residence / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Slett MP3-filene

Explosions In The Sky er et band som kan få deg til å føle deg veldig, veldig liten.

Av Morten Krane

Del på facebook26.10.2005 (opprinnelig fra pstereo.no)

Dersom du har fulgt Explosions In The Sky en liten stund, kjenner du sikkert også til mytologien rundt bandets første album og platekontraktsignering. I 2000 spilte bandet på egen hånd inn "How Strange, Innocence" og brant 300 kopier for å selge på konserter rundt om i Texas. På et eller annet tidspunkt fikk American Music Club tak i en kassett med et liveopptak av Explosions In The Sky, som de sendte til plateselskapet Temporary Residence med påskriften "THIS TOTALLY FUCKING DESTROYS". Temporary Residence var enig. Det påfølgende året slapp de "Those who tell the truth shall die, those who tell the truth shall live forever" og sto egenhendig for en revitalisering av det dronete postrock-segmentet. Siden har originale kopier av "How strange, innocence" gått for horrible summer på Ebay.

Nok historie. Nå er endelig plata mulig å kjøpe i butikken, og alle som en kan pliktskyldigst komplettere Explosions In The Sky-diskografien sin og slette de mp3ene de har hatt på maskinen i noen år allerede.

Explosions In The Sky på "How strange, innocence" er det samme bandet som på de senere platene. Det er tydelig allerede i åpningssporet "A song for our fathers", som pulserer, vokser, krymper og veksler mellom kraftige, bombastiske partier og små forsiktige gitarplukk-partier. Det gjør for så vidt alle de andre sporene også, men det er ikke dermed sagt plata er ensformig. Det er detaljene som gjør Explosions In The Sky bra; de lekre gitaridéene, det massive dynamiske spennet mellom stille og bråkete, mellom sint og resignert, mellom melodisk og kakafonisk.

Explosions In The Sky på "How strange, innocence" er det samme bandet som på de senere platene, bare litt dårligere. Eller rettere sagt, bare litt mindre bra. De er ikke like destruerende og fabelaktig dødsforaktende som på "Those who tell the truth", eller like nydelig og ettertenksomt som på "The earth is not a cold, dead place". Selv om virkemidlene er de samme og dynamikken utnyttes med like stor kraft, blir aldri eksplosjonene fullt så slagkraftige og trommene fullt så bombastiske som på andrealbumet. Det er detaljene som gør det.

Explosions In The Sky på "How strange, innocence" er det samme bandet som på de senere platene, og det betyr at de er blant de aller tøffeste instrumentalbandene i verden. De er også blant de få som for meg fortsatt framstår som interessante. Mogwai kommer aldri til å overgå de første tre platene, Godspeed You! Black Emperor kommer aldri til å overgå "Lift yr. skinny fists", og resten av Canada-gjengen har jeg aldri fått helt taket på. Men Explosions In The Sky er et band som fortsatt er fint å høre på, og som fortsatt er interessant å følge.

Explosions In The Sky på "How strange, innocence" er et band som kan få deg til å føle deg veldig, veldig liten. De hamrer inn budskapene med hylende, skrikende gitarer som for små øyeblikk siden var myke, melodiske dunputer, og trommer som slår i mellomgulvet. Sett på "Time stops" og skru opp, så skjønner du hva jeg mener.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10

Groovissimo

Devendra Banhart - Smokey Rolls Down Thunder Canyon

California Here I Come! Cosmic cowboys, lykkejegere og blomsterbarn forenes i Topanga - 40 år siden forrige gang.

Flere: