cover

Meet the BellRays

The BellRays

CD (2002) - Poptones / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Garasjerock / Rock'n'Roll / Soul

Spor:
Too Many Houses in Here
Fire on the Moon
Heat Cage
Zero PM
Under the Mountain
They Glued Your Head On Upside Down
Changing Colors
Dark Horse Pigeon
Hole in the World
Dead
Killer Man
Blue Cirque
Testify
Blues for Godzilla

Referanser:
MC5
Janis Joplin
The Black Crowes

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Et møte med rocken

Denne skiva er en frisk og rå overraskelse. Et surpriseparty av amerikansk rock.

Det britiske selskapet Poptones, ledet av ex-Creationboss Alan McGee, har allerede gitt ut en samler med The Hives for å kunne lansere dem i Storbritannia. Nå er vel markedsføringsbudsjettet noe lavere for Meet the BellRays, men noe av det samme er gjort her. Låter fra hele bandets karriere er meget vellykket satt sammen til et slags introduksjonsalbum. Noe av materialet er spilt inn live, og det andre mistenker jeg er gjort live i studio.

The BellRays må kunne kalles frihetsrock, selv kaller de det "maximum rock & soul". MC5-assosiasjonene er tydelige, der uhemma råskap og Detroit-sound blandes med mer tradisjonell rock. Lisa Kekaula har en mektig stemme med mye soul i, som en slags kvinnelig Rob Tyner eller en tung Janis Joplin.

Aller best fungerer dette under de råeste og raskeste låtene. De tre første er rock'n'roll i fyr og flamme. På de to første minuttene av Zero PM settes tempoet og intensiteten betydelig ned. Dette demper også interessen min, og på de slappere låtene høres det litt ut som gammeldags bluesrock. Ikke noe i veien med det, men det demper utblåsingen og rockefoten noe. The BellRays er absolutt tilbake på rett spor med Under The Mountain.

Ellers finner man mye klassisk garagerock-inspirasjon og ellers referanser til store deler av amerikansk rockehistorie. Man kan kose seg med They Glued Your Head On Upside Down eller Hole in the World. Begge knallgod rock, og flere perler dukker også opp etter hvert.

Man forstår fort at dette bandet spiller rock helt upåvirket av hva som er hipt eller platebransjens/musikkpressens neste hype. De rocker fordi de mener det. Det store spørsmålet blir om de virkelig er så gode live som man får inntrykk av her. Er de det, må de komme seg hitover snarest!

Hadde Meet the Bellrays hatt litt jevnere kvalitet kunne den godt vært en Kick Out The Jams for 2002. Den er i alle fall verdt en lytt og vel så det. Her er det mye moro for dere med hjertet i rock'n'roll.

comments powered by Disqus

 



2009-12-30Lesernes karakter: 3.1?

Litt jevnere kvalitet? Verdt en litt?

Dette her er en diamant blant garage/punk/blues/soul rock platene...
Og, helt umulig å finne på vinyl.

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo