Better Shit On the Way!
CD (2003) - Trust Me 
/ Voices Music & Entertainment (VME)
Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3
Genre:
Rock
Spor:
Devil Bitch
Henry Mancini
Stay Away From California
Apt. K
Aimless And Blue
Love (That Someday Won't Go And Turn On You)
Her Name Is Lily
Who's Biting My Ass
Pollo Diablo
Lily's Playground
Hey Moe - You Kicked Ass
Rock and Roll Pussy
Don't Come Around Me
A Brother In Trouble
Gunpowder Full-o-soul
Do You Remember the Drugs
Pigboy From Saturn's Rings
I Used to Be What's Going On
She's My Supergirl - So Fuck You
There's a Maxfield Parrish Moon Over the Mapco
Referanser:
Lambchop
The Velvet Underground
The Mormones
Goood shit
Artig samling av ting Mark Nevers har lekt seg med sammen med venner og familie.
Del på Facebook03.10.2003
Mange nordmenn har skiver i samlinga si hvor Mark Nevers har påvirket produktet. Enten er de Lambchop-fans, Will Oldham-fanatikere eller de har kanskje kjøpt sisteutgivelsene til St. Thomas eller The Mormones. Mannens eget hobbyprosjekt heter Cyod og ligner ikke på noe av det jeg tidligere har hørt ham ha fingrene sine bortpå. Han har her med seg en hel haug folk, hvor noen navn bør være kjente for den interesserte americana-rocker. For eksempel Ken Coomer (Uncle Tupelo/Wilco), Matt Swanson og Tony Crow (begge Lambchop).
Mitt eksemplar av Better Shit On the Way! kommer med to artige kommentarer. Den første er klistret på coveret og lyder: "If you like Coldplay, you're gonna hate this shit." Dette er antagelig helt korrekt. Det nytter ikke med store tekopper og egenproduserte pledd når man skal nyte Cyod. Dette er heller lyden av sur kaffe og trekkfulle loftsleiligheter. Den andre påstanden figurerer i presseskrivet og er et sitat fra en fyr ved navn Michael McCall. Han påstår at "Cyod does for punk what Public Enemy did for hip hop". Jeg må vel innrømme at jeg har litt større problemer med å svelge denne (sliter litt med å se at en halvgammel rocker i utvaska tøy skal skape store bølger i tenåringsmiljøer over hele den vestlige verden de neste åra).
Store deler av denne samlingen (mesteparten har vært ute på kassett før) beveger seg en armlengdes avstand fra punkrocken. Indierock vil nok være en mer passende betegnelse. Det skrangler, det humper, det skvetter og det overrasker. Med andre ord handler det i stor grad om morsom rock. Låtene er ofte korte og har et sterkt preg av uhøytidelighet og lekenhet. Det er like underholdende lytting om du tar alle de tjue låtene i ett jafs, eller om du deler opp i mindre bolker.
Under lyden av hjemmelaget rock finner man tøffe indielåter som Aimless and Blue eller Who's Biting My Ass. Andre, som Hey Moe - You Kicked Ass, er mer tilbakelente og kommer smygende. Rock and Roll Pussy høres omtrent ut som den primitive tittelen gir inntrykk av. Om jeg ikke synes alt materialet på Better Shit On the Way! er like bra, så kan jeg ikke la være å bli sjarmert av denne roteromsrocken. Jeg får en god Velvet Underground-følelse av flere låter. Likevel er ikke dette noe retroalbum for Lou Reed-fanatikere. Musikken har et nesten tidløst preg. Jeg hadde gått med på at dette var materiale fra siste del av 80-tallet dersom noen påstod det. Samtidig hadde jeg ikke nektet dersom dette hadde blitt presentert som blodferskt.
Dette er et godt kjøp for de som liker at støyen og låtene skal rive litt i øret og nappe i smilebåndet. Forventer man noe i nærheten av Is a Woman (Lambchops siste) bør man spare pengene. Er man klar for nye inntrykk kan det uansett hende at man finner ting man vil sette pris på her.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp