Deep Cuts

CD (2002) - Rabid / Tuba

Stiler:
Elektropop / Indiepop / Synth

Spor:
Heartbeats
Girls' night out
Pass this on
One for you
The cop
Listen now
She's having baby
You take my breath away
Rock classics
Is it medicine
You make me like charity
Got 2 let u
Behind the bushes
Hangin' out

Referanser:
Björk
Bel Canto
Kate Bush

Vis flere data

Se også:
Tomorrow, In a Year - The Knife (2010)

Svensk penismisunnelse i synthpopform

I overkant helsikes trancedance-retro etter min smak.

Av Tor Martin Bøe

24.04.2003 (opprinnelig fra pstereo.no)

Søskenparet Olof og Karin Dreijer gir på sin andre plate ut mer av det de likte før. Og beviser nok en gang at dette utslitte Absolutt Underholdning-pisset om at åttitallet var fælt, bare stemmer for de som likte samme musikk som Ståle Talsnes.

Engelskkurset har Karin Dreijer fått billig hos Anneli Drecker, og sannelig fikk hun ikke en mindre sangleksjon som bonus der gitt. I alle fall får vi et ikke spesielt overraskende lydbilde som noen ganger høres ut som om det er fra jura-tiden. Andre ganger bare som "Birds of passage". Uten de duvende Biosphere-landskapene, men mindre liksom-kunstnerisk enn det Bel Canto la opp til på den tiden.

Derimot har Olof Dreijer forelsket seg i den markante og håpløst plagsomme jamaicanske oljetønnelyden som Jean Michel Jarre ristet imaginære rastafletter til på "Waiting for Costeau". Han var ganske sprø på den tiden, den godeste Jan Mikkel.

Rytmebildet for øvrig består av tørre 808-hihater, over-reverbede 808-klapp og 808-tomtomer. Dette danner bakgrunnen for teppet av DX7-leads og Juno-baserte strykere. Helsikes retro.

I overkant helsikes trancedance-retro etter min smak. Dessuten blir produksjonen så i overkant "Martin Gore, 1985" noen ganger, at det ligner mer noe som ble spilt inn på et halvsvett gutterom i 1988, enn noe som møter norsk platepublikums utvaskede ører i 2003.

Den popete "Pass it on" og ikke minst calypso-tøvete "You take my breath away" får helt sikkert plass på noens lister over sanger de ikke helt klarte å overse i 2003. Katteswingen i "Rock classics" kan passe inn i et eller annet liksom electroclash-hjem, uten at noen hever ørene i forakt. Dessuten er "The Cop" festlig mer enn tre ganger, og i "Hangin' out" henger penisen til Karin ute.

Eller hun drømmer om å ha penisen sin hengende ute, mens hun synger med nedpitchet manne-stemme. Mye artig materiale for både psykologer, plastiske kirurger og musikkmekanikere som liker svensk synthpop her altså. Alle andre kan sikkert vente på salget til høsten.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 5/10
pstereo logo