cover

Artificial Divinity

Next Life

CD (2011) - Fysisk Format / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Støy / Støyrock / Metal

Spor:
Back to the Abyss
Lightning Accelerator
Climbing Walls
Blade of Courage
Nuclear Winter
Living Dead Forest
Moonlight
Infinite Time
Re-Animated
Anti Matter
Divine Encounter
Colours Fading Out

Referanser:
Shining
KILLL

Vis flere data

Se også:
Haust/Next Life - Haust & Next Life (2010)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Ytterpunktene av metal og støy

Støy, synth og gitar smelter sammen til en sonisk enhet.

Det hele begynte på midten av nittitallet, med frontmann og primus motor Hai Nguyen Dinh, en Amiga og en gitar. Etterhvert har det blitt utvidet med litt mindre avansert maskineri og bandmedlemmer for å fremstå som Next Life fra og med 1999. Deres tredje utgivelse Artificial Divinity er godt under en halvtime lang med ingen spor over tre minutt og de fleste under to. Men dette står ikke tilbake for en fullendt lytteropplevelse og harmonerer med de tidligere utgivelsene i lengde og sound.

Back to the Abyss åpner med lyden av et helikopter som granuleres til klassisk moderne støy som distraherer oss i det vi får slengt gitar og bass rett i fjeset. Det hele blir en djentente marsj som trioen bærer fram med et etterhvert solid fremtredende lybilde. Alt ligger der det skal og over det smygende bakteppe med white noise drar gitar synth og trommer på og jazzer seg frem til lyden av regne brått avslutter første hesblesende låt.

Det holdes ikke tilbake, og de to neste sporene Lightning Accelerator og Climbing Walls skaper etterhvert en så solid musikalsk vegg at det blir vanskelig å skille støy, synth og gitar som til tider smelter sammen til en sonisk enhet. Hvor vi så på Blade of Courage får litt linjebrum og ett gjensyns med åpningstemaet. Her låter det hakket mer åpent men melodilinjene renner på som striregn på stuevinduet med stor variasjon.

Det første ordentlige avbrekket kommer i form av Nuclear Winter som er kun ambient støy av den litt mer familievennlige sorten. Det går så over til å bli platas lille elektroniske interlude som krydres av litt trommer og avsluttes med sporet Moonlight som er rolig sinusmeditasjon. Men i det hørselsprøvelyden har forsvunnet er metallen tilbake i platas lengste spor Infinite Time. En veldig lyttervennlig sak med en simpelthen nydelig langtrukket gitararpeggio.

Det er så duket for en metallisk avslutning på de tre kommende låtene, ispedd chipmusikk og annen velklingende ulyd før en litt barokk sinusmelodi akkompagneres av regn og torden som etterlater en svett lytter. Dinh er også ansvarlig for sceneshow, og nettopp fordi dette virker så forankret i kunstens verden som det meste av støyrelatert musikk er. Så blir det vanskelig å komme med argumenter som at flere av låtene virker unaturlig oppdelt da dette er klart mer enn et kakafonisk kunstprosjekt. Men håpet er at det kommer flere utgivelser, og at de leker enda mer i ytterpunktene av metal og støy - for dette er noe Next Life tydelig behersker.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo