cover

Tightrope Walker

Sigyn Fossnes & Einar Henning Smebye

CD (2005) - Aurora / Grappa / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Klassisk

Stiler:
Samtidsmusikk

Spor:
Tightrope Walker
Da Lontano Cosi Vicino
Eraser's Edge
Dead Kitten in the Trash
Book of Songs I
Morphogenesis

Referanser:
Oslo Sinfonietta
Giacinto Scelsi
Magne Hegdal

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Musikk for fiolin, piano, datamaskin og viskelær

Ny, norsk samtidsmusikk, glimrende framført av Sigyn Fossnes og Einar Henning Smebye.

Tightrope Walker er tittelen på denne platen fra Aurora, og tittel på Mark Adderleys åpningsspor, en plate med nyskrevet musikk for fiolin, piano og lydspor (i forskjellige kombinasjoner), seks stykker av seks komponister. Eller riktigere, Ole Henrik Moes Eraser's Edge er skrevet for fiolin, piano og viskelær (jepp, det stemmer). Hvorvidt dette er "skjevt smil-modernisme" som Asbjørn Schaathun kaller det i tekstheftet, skal jeg ikke ta stilling til, modernismen, i musikk som i kunst forøvrig, er vel ikke den musikalske eller estetiske retning som lettest pirrer smilebåndene.

Fiolinist Sigyn Fossnes og pianist Einar Henning Smebye, fyrer opp i Moes ti minutter lange verk. Smebye banker en lav a i rask, rytmisk repetisjon, pianoet preparert direkte av slagverker Einar Fjærvold. Ved å bevege viskelæret opp og ned basstonenes tjukke kobberstrenger i kassen nedenfor pianotangentene, får man i tillegg til en korthogd perkusjonsliknende klang, en overtoneeffekt. Stilig! Fiolinen legger seg over perkusjonen, hva tonehøyde angår, kommer med korte fraser avbrutt av taushet. Fiolinens sterkt dempede sordinlyd for den til å høres forkjølet ut, mens pianoet banker stadig rytmisk og overtonene glir oppover og nedover skalaen. Verkets premiss ligger på pianoets hamring, fiolinens stadig avbrutte forsøk som framtredende melodisk stemme, gir musikken en karakter av nedbrytning. En deilig sådan.

Komponistene er alle født i tiåret mellom 1959-69, godt forankret i modernistisk tradisjon. Alle stykkene, sett bort i fra Henrik Hellstenius Book of Songs I, er skrevet for Sigyn Fossnes. Sammen med Smebye framfører hun musikken med megen bravur, selv om en slik begrepsbruk kanskje heller sender tanken tilbake til romantikkens virtuose superstjerner, Paganini og Ole Bull og slike, enn til en fiolinist og en pianist i Jar kirke noen septemberdager i 2004. Som lytter slipper man ikke helt unna en slik sammenlikning likevel, all den tid kombinasjonen av ordene fiolin og piano minner om helt andre tiders musikalske uttrykk. Slik får platen et bra spenn mot historien, selv om referansene til tidligere tiders musikk i alle fall ikke kommer lett til syne, som i lån, pastisjer eller liknende.

Der Ole Henrik Moes Eraser's Edge er utypisk for platen, med sin harde rytmikk og halvt kvelte fiolin, er typisk for de fem andre komposisjonene en mer fremtredende, og utforskende bruk av fiolinen, så som i Sven Lyder Kahrs Da lontano cosi vicino, der pianoets fravær er erstattet av et ferdiglaget lydspor, eller i Dag Egil Njaas Morphogenesis hvor en datamaskin interagerer direkte med Fossnes fiolin, og i så måte påvirker musikkstykkets framdrift og gir det et mulig tilsnitt av computergenerert tilfeldighetsmusikk.

Også Henrik Hellstenius gjør bruk av et ferdig lydspor som akkompagnerende element, her får Sigyn Fossnes faktisk brukt fiolinen som virtuost instrument i mer typisk forstand, i varierende grad bygget opp rundt lydsporets orkestrerende funksjon. Jeg er ikke sikker på om jeg helt klarer å få fatt på stykkets ide, om det er en svakhet hos anmelderen heller enn i stykket, er vel ikke utenkelig. Fiolinstemmen er etter hvert alene i lydbildet, kanskje er stykket åpent, og ment som åpent, beveger seg utover og oppover, før det rolig slutter.

Dag Egil Njaa bruker i Morphogenesis datamaskinen som aktiv medspiller, akkurat som Ole Henrik Moes viskelær. Ideen er egentlig lik, tilføre en teknikk som endrer instrumentets karakter, fordreier og forandrer tonaliteten eller klangen, skaper andre rytmiske muligheter og nye under eller overtoner. I Morphogenesis begynnelse (morphogenesis = utviklingen en biologisk skapning gjennomgår) ligger lydsporet som en enkelt motstemme, senere sampler og fordreies fiolinen i et mer komplekst og korthogd lydbilde. Fra høyttalerne stiger fiolinen ut som en bråkete, diskant elgitar med mye fuzz og en ung, sint gitarist over strengene. Gjennom samplingens fordreininger, går fiolinen gjennom sin morphogenese, fra tradisjonell akustisk klang til elektrisk dissharmoni. Liksom fra en Ole Bull til Jimi Hendrix. Stilig!

En verktittel som faktisk får fram det skjeve fliret er Jon Øyvind Ness' Dead Kitten in the Trash, når man leser i heftet at stykket egentlig skulle hylle huskattas nye unge, som ikke klarte fødselen og dermed havnet i, ja, søppelbøtta. Nå vel, kanskje er tittelen bare konkret, og dermed også helt alvorlig, det kan nok høres slik ut. Stykket, melodisk fiolinstemme mot et litt tradisjonelt moderne pianokomp, slutter brått etter tre minutter. Kattungen er død.

Platas tittelverk, og lengste spor, er komponert av Mark Adderley. Også dette er et mer tradisjonelt utrykk, der forskjellige musikalske ideer oppstår, tilsynelatende nokså tilfeldig, erstattes igjen av nye ideer. Klangflatene glir framover med pianoløp og Fossnes diskante, lett skrapende fiolinlyd. Thightrope, stramt tau. Strenger.

Der Thightrope er ekspressivt og utadvent er Sven Lyder Kahrs Da lontano cosi vicino lavmælt, musikken mer innesluttet rundt seg selv. Lydbåndets akkompagnement maler et distansert, øde landskap for Fossnes lange, igjen nesten skrapende, i alle fall langt fra skjønnmalende bueteknikk. Her ligger vel ikke bare musikerens, men også komponistens vilje til å utfordre fiolinistens teknikker.

Denne viljen til å utfordre og fornye går som en solid tråd gjennom hele platen, en plate som kjennes tilgjengelig og spennende i samme åndedrag, og har en stor bredde i musikalske uttrykk. Komponistene viser mange tilnærmingsmåter til instrumentet, i komposisjon og instrumentteknikk, båret gjennom platen av Fossnes beundringsverdige innsats. Einar Henning Smebye likeså.

comments powered by Disqus