Hope

CD-EP (1994) - Domino / MNW

Genre:
Rock

Spor:
Agnes, Queen of Sorrow
Untitled
Winter Lady
Christmastime In the Mountains
All Gone, All Gone
Werner's Last Blues to Blokbuster

Referanser:
Palace Brothers
Bonnie Prince Billy
Palace Music

Vis flere data

Tro, håp og litt kjærlighet

Oldham inviterer med seg venner rundt peisen til en kort, men hyggelig stund.

Av Bjørn Hammershaug

07.08.2002

Etter den noe klaustrofobiske og intense Palace Brothers/Days In the Wake (1994) går Will Oldham et skritt i på flere måter positiv retning med EPen Hope samme år.

Markert ved en kosmetisk navneendring, og ikke minst ved å returnere til et fullere bandformat, står platen som en av hans aller sterkeste Palace-utgivelser. Med på Hope er Sean O'Hagan (The High Llamas), Briana Corrigan (The Beautiful South), trommis Rob Allum (senere trommis med Turin Brakes) og alt-muligmann Rian Murphy, som skulle bli en sentral samarbeidspartner for Oldham videre utover i karrieren.

Hope har en langt mer harmonisk tone enn forgjengeren, der bruk av piano, orgel og nydelig koring gir låtene en behagelig og fortjent fylde. Oldham gjør en Cohen (Winter Lady, som faktisk er platens svakeste(!) og Christmastime In the Mountains av det for meg ukjente paret Baker/Black. Begge sklir godt inn blant hans fire egne komposisjoner. Det er en helt egen og tidløs stemning på Agnes, Queen of Sorrow, Werner's Last Blues to Blokbuster og All Gone, All Gone som bidro til å befeste Oldhams egenartede posisjon som låtskriver og komponist.

Hope var Palace/Oldhams sterkeste utgivelse så langt, og platen plasserte ham for alvor på den alternative country-stjernehimmelen. Den avslappende og naturlige stemningen her skulle ikke bli tangert før på suverene Ease Down the Road (2001).