Genre:
Rock
Stiler:
Garasjerock
Spor:
Intro
Hey Girl
So Long
Hey You
Hellbound
Hardly Evolved
Two Headed Hammer
Referanser:
Thee Headcoats
Thee Ultra Bimboos
Thee Mighty Caesars
Thee Headcoatees
Thee Tromsø Garagesound
Heltedyrkere fra nord, her er ekko fra Sonic, Cynics og omtrent alle band som begynner med Thee.
Del på Facebook03.01.2005
Thee Mono Sapiens gis ut og promoteres av Feedback-Egon, eks-rock'n'roll dealer fra Tromsø. Alle som kjenner til hans breiale vesen vet at det innebærer ikke helt humørløs platepushing. I tilfellet Thee Mono Sapiens utbasuneres det i kjent stil: "De er IKKE innadvendte electronica-nerder med usunne morsbindinger, ubarberte tafsegubber med låter om å knu*** i snø og fjære, blaserte countrytullinger med lavt hårfeste og er heldigvis ikke i nærheten av å være verken innovative eller nyskapende (hvorfor i svarte Helvete skal man liksom være dét?)."
Han kan få sagt det, den mannen. Og det er omtrent så presist som man kan beskrive denne kvartetten. Ord som breialt, skittent, svett, tøft kan settes foran det meste de driver med på sin debut-EP Two Headed Hammer, og i mine ører høres de verken særskilt dårligere eller bedre ut enn sine medsøsken rundt på kloden. Herunder regnes garageband som Sonics, Thee Headcoates, Oblivians og The Hives. Syv låter fra samme garasje, bandet standsmessig dresskledd og med genretypiske kallenavn. Liker man sin rock tro mot gamle helter og forakter nyskapende impulser er dette så bra som noe, er man som undertegnede bare høvelig interessert i 60-talls garagerock så er det nok en dag på kontoret. Ingen av låtene her er av umiddelbar klassikerstatus, og som i de fleste genre - ikke minst denne - er det ytterst nødvendig med noe som skiller seg i hvert littegrann ut. Men for all del, både energi og vilje er upåklagelig tilstede hos Thee Mono Sapiens, og Two Headed Hammer er passe kort til at intensiteten holdes hele veien. Vokalist Homo Sapien har dessuten noen svært troverdige skrik på lur!
Jeg kan ikke dy meg, og lar eksperten selv få avslutte: "De er f*** meg tightere enn beina til Jan Otto Johansen stappet ned i stretchbuksene til en anorektisk utgave av Tingeling." Hvor tar han det fra? Og hvorfor ler jeg mer av Egon Holstads utbasuneringer enn av musikken? Kan det være fordi hans engasjement er mer nyskapende enn bandet han selger? Vedder en hårdott på at de låter enda fetere live.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Får en feeling av at tittelen på denne plata er et ordspill på fantastiske Roky Ericksons Two Headed Dog, og Bloody Hammer. Am I right?? Hvorfor ikke heller kalt bandet Two Headed Bloody Hammer in the face of your stinkin`Dog? (evt. "Dawg" hvis man liker slikt) :)
Skribenten lurer på hvor panegyrikeren E. Holstad tar det fra. Som forsøk på svar vil jeg bare sitere hva en eller annen britisk indierocker sa om Queen-gitarist Brian May: "Do you know how Brian May gets his guitar sound? He plugs into his own shite. It's true."
Mer er det ikke å si om denne saken syns hun :-) ( oslo )