Genre:
Rock
Stiler:
Post-grunge
Spor:
Flat On The Floor
Do This Anymore
Someday
Believe It or Not
Feelin' Way Too Damn Good
Because of You
Figured You Out
Should've Listened
Throw Yourself Away Another Hole In the Head See You at the Show
Referanser:
Pearl Jam
Alice In Chains
Se også:
Silver Side Up - Nickelback (2001)
McMetal Meny #4
Nok et lettvint måltid fra de canadiske superstjernene.
Del på Facebook11.12.2003
Forrige gang vi anmeldte Nickelback her på Groove.no (Silver Side Up, 2001, 3/7), omtalte vi dem som McMetal; verken spesielt godt eller spesielt dårlig, men i likhet med ethvert McDonalds måltid er det masseprodusert, standardisert og lite minneverdig. Helt greit, liksom, men ikke noe mer.
Og akkurat som du vet hva det kommer til å smake når McDonalds lanserer en ny burger, så vet du hva du kommer til å få høre når du setter på Nickelbacks nyeste måltid: The Long Road. Omtrent det samme som forrige gang.
Oppskriften er enkel: Litt grunge, litt nu-metal, litt heavyrock blandet med en mengde tekstmessige og musikalske klisjeer, rørt sammen med venstrehånda og smurt tynt utover plata. Deprimerende på alle måter. Selvopptatt og selvhøytidelig, med noen infantile tekstblødmer som virkelig får meg til å føle meg pinlig berørt.
Nickelback er litt sinna. Ikke mye. Ikke sånn "St. Anger-sinna" sånn som Metallica. Men litt sinna, på en markedsøkonomisk og sosialpolitisk korrekt måte. De er sinna på fedre som er dårlige rollemodeller og på kjærester som forlater dem, samtidig som de hulker at den samme kjæresten må komme tilbake fordi "we gotta make love just one last time in the shower..."
Om du er en av dem som likte How You Remind Me, gigahiten fra Silver Side Up, kommer du antakelig til å elske Someday fra The Long Road. Eller for å si det sånn: Likte du Silver Side Up, kommer du nok til å like The Long Road også. Det er som med McDonalds: Du vet at du får det samme hver gang. Og akkurat som du gulper pommes frites resten av dagen etter å ha besøkt McDonalds, gulper du Nickelback resten av dagen etter å ha hørt The Long Road.
Dette er – i likhet med Silver Side Up – ikke et dårlig album. Men det er ikke et godt album heller. Det er ikke noe spesielt med det i det hele tatt. Det står liksom bare der i hylla og tar opp plass.
Er det ikke rart at det går an å tjene så mye penger på å selge noe så lite næringsrikt?
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp