cover

Mink Car

They Might Be Giants

CD (2001) - Restless / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Collegerock / Alternativ / Pop / Poppunk

Spor:
Man, It's So Loud In Here
Boss Of Me
Cyclops Rock
Another First Kiss
Bangs
My Man
Drink!
Your Mom's Alright
Hovering Sombrero
Yeh Yeh
I've Got A Fang
Mink Car
Hopeless Bleak Despair
Older

Referanser:
Crash Test Dummies
Barenaked Ladies
Frank Zappa
Talking Heads

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Popeklektisisme til fingerspissene

Etter en pause er Mink Car et tydelig bevis på at TMBG ikke har tatt kvelden enda.

He he. Jeg liker band med humor. Og det finnes en del slike band, som faktisk klarer å være gale og morsomme samtidig som de lager bra musikk. Amerikanske They Might Be Giants faller klart innenfor denne kategorien, og det så det holder. TMBG består i all hovedsak av John Linnell og John Flansburg. Sammen med forskjellige hjelpere og vekslende medlemmer har de laget merksnodig og eklektisk popmusikk siden midten av åttitallet. Platekontrakt skaffet de seg blant annet etter at de satt opp tjenesten "Dial a song", der nysgjerrige lyttere kunne ringe en telefonsvarer og høre på låter av duoen. Slikt et påfunn slo godt an. TMBG har nok i all hovedsak hatt sin fanskare på amerikanske collegehybler, men fortjener en plass i så vel større leiligheter som soignerte hjem.

Referansene og inspirisasjonene til TBMG er mange. Talking Heads, Zappa, XTC, Barenaked Ladies, Crash Test Dummies er noen av de jeg kommer på i farten. Først og fremst er TMBG popmusikk, men her slites og rives det i alle retninger. Variasjon, humor og godt håndtverk hand i hand er tre ting som gjør dette verdt et forsøk. Litt odde er de, men bare så odde at det ikke blir kjedelig.

Mink Car kommer etter at det har vært litt stille fra TMBG på en stund. Man må vel strengt tatt tilbake til 1996 for å finne siste studioalbum, og ingen av de siste to albumene, John Henry (1994) og Factory Showroom (1996), ble særlig godt mottatt av kritikerstanden eller ga særlige salgstall.

Mink Car er derfor et meget gledelig gjenhør, med et fremdeles friskt og barnslig TMBG i godform. Ethvert av de fjorten kuttene på Mink Car står støtt på egne ben, og er vanskelige å sammenligne med det resterende av materialet. På Drink høres de ut som Waterboys, og på åpningskuttet lages det elektropop med beats à la nyere Lightning Seeds. Popmusikken er hele tiden referanserammen, men TMBG vet å tøye grensene for popbegrepet i mange forskjellige retninger. Morsomst er de på Yeh Yeh, en komplett tullete og meningsløs poprocklåt med høy partyfaktor. Høy PH-verdi på dette materialet, og fremdeles meget godt snekret sammen. Strengt tatt er dette ganske så likelydende med det jeg har hørt av TMBG tidligere, men skitt au. Herrene Linnell og Flansburgh har også puttet inn noen mer sukkersøte popballader (Another First Kiss og Hovering Sombrero), som gjør Mink Car litt mykere i kantene. Dette fungerer bra som pustehull fra all galskapen som serveres ellers på albumet.

Mink Car er ikke for alle, særlig ikke for de som ønsker at musikk skal være seriøst, helhetlig og melankolsk vakkert. De som liker musikk med en stor grad av opportunisme og musikalske kvantesprang mellom hvert spor vil få mye ut av dette. Mink Car trenger et par runder i spilleren før den sitter godt, men da blir den til gjengjeld sittende også.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Simon Joyner - Skeleton Blues

(Jagjaguwar)

Skeleton Blues er countryrock frå baksida av stadion, blues frå ein dysfunksjonell avenue, og folkrock med klør frå ei sjel som blør.

Flere:

Loscil - Triple Point
New Order - Retro