Genre:
Pop
Stiler:
Indiepop
Spor:
Incipit Tordivel
I'm In Love
Let's Go Beach
Voodoo
A Fine Young Man
Psychic Kaos
I Like You
You're In Love
Stuck In Stockholm
Kamelia
Bay
Lately
Where the Sun Never Sets
Til frokost og til kvelds
Dette er en slik plate Morten Abel drømmer om å lage.
Del på Facebook12.11.2003 (opprinnelig fra pstereo.no)
Det er en slik plate Morten Abel drømmer om å lage. Album som beveger seg mellom og utenfor disse såkalte sjangergrensene. Uten at det høres ut som en sammenrasket haug av tilfeldige inspirasjonskilder. Uten at vi får inndelingen av låter som passer til alle kroppsfunksjoner fra kliningen og nedover.
Pokker heller, jeg også drømmer om å lage en slike plate. Tenk å gå fra en casio-cover av Gorgoroths "Incipit Tordivel" via Beach Boys-popete "Let's go beach" og et tittelkutt i valsetakt til Bille Jean-introen på den bossanovalystige"Stuck in Stockholm" til den Pixies-rockete "You're in love". Og så i tillegg ha tidenes bandnavn.
Man kan bli direkte lykkelig av slikt.
Jeg får nesten et like fårete smil som ungkaren Max Marius på gratis-champagne i privat pariserhjul når jeg setter den på. Jeg får nesten like mye ro over meg som Dalai Lama på vei til jobb. Jeg blir nesten like salig som når jeg hører på Herman Düne. Eller Pixies. Eller Pavement. Eller Stockhaus, for den saks skyld.
Ja, det er store ord. Jeg står inne for dem alle sammen.
Selv om enkelte vil oppfatte "A fine young man" som mer underholdningsrettet enn det for eksempel nevnte Stockhaus driver med. "Lettbent og intetsigende", hører jeg det er noen på fjerde rad som mumler. "Noen svake låter", hører jeg noen der nede til venstre si. "Tøv og tant", er det vel noen helt der bak som prøver seg på.
Hold kjeft, ellers sender jeg hundene på dere. Dette handler kun om å ha det morro. Javisst, er det underholdning. Trenger man så mye mer da?
Hvem var det som hvisket "ja"?
"A fine young man" er en tidvis genial pop-plate. Og den er sjarmerende så det holder. Passer til frokost og kvelds slik skranglepop skal gjøre. Riktignok ikke så skranglete som Herman Düne. Og heller ikke så sjarmerende. Men det å bli nevnt i samme avsnitt som Herman Düne er strengt tatt hedersbevisning nok alene.
Å bli nevnt i samme avsnitt som Morten Abel er det ikke helt samme scwungen over. Jeg skal innrømme det.
Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp