Live 1974

Harmonia

CD (2007) - Grönland / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Krautrock / Space rock

Spor:
Schamburg
Veteranissimo
Arabesque
Holta-Polta
Ueber Ottenstein

Referanser:
Neu!
Kraftwerk
Brian Eno
Pink Floyd
Faust
Can
Cluster

Vis flere data

Lekre klanger

Historisk dokument fra musikalske pionerer i en eksperimentvillig tidsepoke.

Av Hallvard Sægrov

Del på facebook22.12.2007

Flere av rockhistoriens mest innovative band opererte i Tyskland på 70-tallet. Få seriøst musikkinteresserte betviler den enorme innflytelsen eksempelvis Kraftwerk, Neu! eller Can har hatt på rocken de siste 30 årene. Blant 70-tallets innovative tyske ensembler fant man også Harmonia, en gang karakterisert av Brian Eno som "verdens viktigste rockegruppe".

Harmonia oppstod i 1973 som et samarbeid mellom Michael Rother fra Kraftwerk og Neu! og duoen Dieter Moebius og Joachim Roedelius, kjent som Cluster. Med Harmonia ville de forene Rothers melodisans med Clusters elektroniske lydbilder og repetitive rytmer. I løpt av de tre årene bandet eksisterte rakk de å gi ut to studioalbum, Musik Von Harmonia (1974) og De-Luxe (75), begge preget av elektronisk, svevende musikk, men med langt skarpere kanter enden gjengse ambient-musikken. Sammenlignet med mye samtidig elektronisk musikk fra Tyskland, eksempelvis Tangerine Dream og Kraftwerk, hadde Harmonia et langt løsere "lo-fi-preg".

Live 1974 er tidligere uutgitt materiale og er opptak av en konsert Harmonia gjorde i en nedlagt jernbanestasjon i Griessem for bare 50 tilskuere. Uutgitt også i den forstand at ingen av sporene er å finne på bandets to studioalbum. Snarere enn å være egentlige låter, bærer musikken på dette albumet preg av å være live-improvisasjoner. Med andre order dette det motsatte av et greatest hits-pliktløp!

Musikken er som ventet utsvevende, hypnotisk og veldig "spaca". Gitardroner, orgel og synther kjørt gjennom et hav av effekter støttes av enkle, repeterende elektroniske rytmer. Det kan virke statisk og repeterende til å begynne med, men gjentatte lyttinger avdekker lekre klanger og detaljer og leder så smått tankene til de aller mest psykedeliske utskeielsene til Pink Floyd. Nynnbare melodier er det lite av, her er klangene og stemningene det som driver musikken.

Albumet har minimal live-følelse. Det er ingen applaus å høre, dette kunne like gjerne vært inspilt live i studio. Likevel skiller det seg en del fra Harmonias studioalbum. Den mangfoldigheten og alle detaljene gruppa kunne vise til på sine studioutgivelser - både hva lydbilder og stemninger angår - lar seg ikke høre like mye på denne utgivelsen. Like fullt er dette et suverent historisk dokument over et band, en epoke og en musikkscene med en utrolig eksperimentvilje.

Er du fremmed for den tyske krautrocken, bør du nok høre Harmonias studioalbum, de første Kratwerk-utgivelsene og ikke minst Neu!75 før dette. Er du dog kjenner av kraut- og/eller spcerock, er dette et varmt anbefalt kjøp.