The Fake Sound of Progress
CD (2001) - Visible Noise / Sony/BMG 
Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3
Genre:
Rock
Stiler:
Nu metal / Tungrock / Hardcore
Spor:
Shinobi vs Dragon Ninja
The Fake Sound of Progress
Five Is a Four Letter Word
...And She Told Me to Leave
Kobrakai
The Handsome Life of Swing
A Thousand Apologies
Still Laughing
For Sure
Akward
Ode to Summer
Referanser:
Incubus
Deftones
Earthtone 9
Faith No More
Den nye britiske bølgen
Debutalbumet til vinnerne av Best New British Band i Kerrang Music Awards 2001.
Del på Facebook19.02.2002
Walisiske Lost Prophets tilhører en ny bølge av britiske tungrockband, som sammen med blant andre Earthtone 9 og Miocene har blitt spådd en stor fremtid, og det i en så stor grad at de vant prisen som beste nye band i fjorårets Kerrang UK Awards.
Lost Prophets henter innflytelse fra mange forskjellige kilder, blant annet kan man høre elementer fra Faith No More, Deftones, Incubus, Earthtone 9 og de svenske hardcore-legendene Refused. Så det er fristende å plassere dem i nu-metal kategorien etter førstehåndslyttingen, men platen er så variert at de stiller nesten i en egen klasse. Med låter som glatt kunne vært på de tidlige Faith No More platene, via emocore på ...And She Told Me to Leave, til Refused-inspirert hardcore på The Handsome Life of Swing. For ikke å glemme de korte breakbeat/trip hop/DJ-mellomspillene som er plassert gjennom hele albumet, og limer det fint i sammen til en helhet.
Vokalist Ian Watkins har en tidvis veldig Mike Patton (Faith No More, Mr. Bungle, Tomahawk) liknende stemme, hør bare på singelen Shinobi vs. Dragon Ninja. Han veksler imidlertid mellom flere måter å synge på, og blir en spennede vokalist å følge fremover når stemmen får utviklet seg enda litt mer.
Platen starter med nettopp den singelen, som du muligens allerede har sett videoen til på tv. Tunge drivende riff driver fram en låt i god Faith No More ånd, og er en av de bedre låtene på platen. Den etterfølges av det mer episke tittelsporet The Fake Sound of Progress som avsluttes med det første av de små "søte" breakbeat/trip hop/DJ-mellomspillene.
Andre fine øyeblikk er den sterkt Refused-inspirerte The Handsome Life Of Swing, som er en av de sterkeste låtene på platen. Den varierer fra Lost Prophets-typiske jazzvers til et refreng som jeg i en "blindtest" ville sverget var Refused-vokalist Dennis Lyxzén. Den neste låten A Thousand Apologies er klassiske Faith No More igjen. Som du sikkert har skjønt henger Mike Pattons spøkelse over hele denne skiven. Bandet fungerer best på de harde partiene, enten det er Faith No More, emo, hardcore eller nu-metal. De Incubus-aktige jazzmetall-partiene er det som fungerer dårligst, og man kan jo håpe på at de utvikler den harde delen (men samtidig beholder melodiene) videre.
De siste låten følger i noenlunde samme driv som på den første halvdelen, dog uten å ha de samme låtkvalitetene. Det er noen spor som kanskje ikke hadde trengt være med på platen, andre har veldig bra partier blandet med uinteressante partier som for eksempel Kobrakai. Men, til å være et så ungt å urutinert band er dette veldig bra. Og du gjør lurt i å holde øynene oppe for Lost Prophets fremover. Særlig når ryktene sier at dette er et av de bedre konsertbandene i England for tiden.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Når de går ut og kritiserer Linkin Park og Limp Bizkit, forventer man at gutta i Lost Prophets har noe å stille opp med!
"Det er frusterende for britiske band når Linkin Park og Limp Bizkit blir store for å gjøre noe dårlig som britiske band gjør utrolig bra", har LP-vokalist Ian Watkins uttalt og med god grunn (synes iallefall jeg).
"TheFakeSoundOfProgress" er en meget sterk skive, men de klarer ikke helt å styre seg unna klisjéer som andre band i denne sjangeren har hoppet i!
Bruken av beats og sampling begynner å bli fast i nu-metal band og dette er intet unntak... Riffene er for det meste tunge og melodiske (på en gang, faktisk) og man kan lett finne liknende saker fra både Deftones og, ja, Faith No More!
Derimot, det jeg er forbauset over er de mer "jazz"-pregede partiene, der gitarister Mike Lewis og Lee Gaze for vise at de kan spille mer enn forvrengde barré-grep, men også ska- og popaktig fingerspill. Bassist Stuart Richardson viser også talent, mens Ian Watkins står på gjennom hele CDen med fine melodier. DJ Jamie Oliver og trommis Mike Chiplin skal heller ikke glemmes...
Summa-summarum, så er ikke dette en fullstendig nyskapende plate, men den er jammen interessant og blander også emo-core i en litt mer lyttbar måte, noe jeg har lengtet lenge etter!
Liker du S.C.I.E.N.C.E.-skiva til Incubus og The Real Thing av Faith No More, vil du også like denne... det gjør iallefall jeg!
Som nevnt i anmeldelsen så har ikke Lostprophets kommet med en revolusjonerende plate. Men solid håndtverk er det, og live er de utrolig gode. John Dee-konserten 26. februar var intens til de grader! Gi bandet ett år eller to, så får vi nok se en glimrende plate fra dem.
Mens havet av nu-metal bølgen bare blir større og større,kommer det endelig et band som skiller seg ut fra de
klisjeaktige nu-metal bandene... For guttene fra Wales har virkelig talent, med en utrolig bra vokalist..
The Fake SoundOfProgress er en veldig bra plate og den står høyt i Cd-hylla mi, ved siden av System of a Down og Tool. Plata har intelligente tekster, melodiske gitar riff men også ganske tunge riff, blandet med kule breakbeat av Dj-Jamie Oliver.. Plata har et bra driv fra start til slutt, noen ting kunne ha vært bedre selvfølgelig, men Lost Prophets er unge og lovende, gleder meg til plate nr.2...