Genre:
Rock
Spor:
No Time For Dreams
I Think You're Everything
America
I Can't Control It
Heart
All The Same
Why So Hasty?
Forget About It
In Ink
What Is Here For You Is What You Bring With You
If (Don't Ever Blame Yourself)
Referanser:
The Promise Ring
Fireside
The Appleseed Cast
Se også:
If You Lose It - Last Days of April (2004)
If You Lose It - Last Days of April (2004)
Forutsigbart og behagelig
Last days of april tar oss med på en harmonisk indiepop-reise gjennom albumet Gooey.
Del på Facebook11.01.2011
Stockholmsbandet er ute med sitt sjuende album. I kjent stil serverer de lystbetonte låter som oser av både varme og glede. Mye takket være vokalist og gitarist Karl Larssons herlige stemme, som tidvis minner om Band Of Horses' Ben Bridwell.
Likevel er det enkelte deler av albumet som kunne vært gjort annerledes. Evan Dandos (The Lemonheads) bidrag på sjettesporet All The Same er lite engasjerende og passer mindre godt inn blant de andre låtene.
Sistesporet If (Don't Ever Blame Yourself), med gjestevokalist Tegan Quins såre stemme, er derimot en perle som rører sjelen. Duetten er en hjerteskjærende opplevelse som avslutter albumet på en verdig måte.
America, første singel fra albumet, er en utrolig fengende låt som har et enormt radiopotensiale. Teksten omhandler kjærligheten til Amerika, melodilinjene i låten er briljante og gir en svært catchy effekt. I tillegg trekker bandet inn elementer av lapsteel-gitar, som gir sangen en twist av countrysound. Dette fungerer etter min mening veldig godt og piffer opp låten på en spennende måte.
Låter som No Time For Dreams, In Ink og Heart bør også trekkes fram som Gooeys flaggskip. Likevel vil jeg nevne Why So Hasty? som favoritten på albumet. Sangen innledes med en svevende keyboardintro på ett minutt, før det går over på et nydelig gitarparti som slår følge med Larssons særegne stemme. Rolig bygger det seg opp mot et refreng som virkelig tar kaka, og kan bare karakteriseres som et stykke musikkunst.
En morsom detalj med Gooey er sporinndelingen. Det er hele 99 spor. Årsaken til dette er nok trolig for å forhindre ulovlig nedlastning, og dermed kan Last Days Of April håve inn mer penger i kassa. Eller?
Albumet leverer på mange måter, og produksjonsmessig er det ikke mye å sette fingeren på. Dessverre blir låtene litt forutsigbare etter hvert, og det mangler en dose variasjon for å skape den siste lille gnisten. Denne svakheten gjør gjennomlyttingen av Gooey litt kjedelig når det nærmer seg de siste sporene. Det er nok ikke det beste albumet Stockholmsguttene har levert, og jeg savner noen av de drivende gode låtene som en blant annet finner på albumet Might As Well Live fra 2007. Men en ting er sikkert; Ønsker en å høre forutsigbar og behagelig indiepop, så har Gooey et knippe sanger som ganske sikkert er balsam for sjelen.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp