cover

Whatever

Green Velvet

CD (2001) - Cajual / Relief / Music Man

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Acid House / EBM / Industri / Techno / Elektro

Spor:
Gendefekt
La La Land
Stranj
When?
Sleepwalking
Stop Lyin'
Minimum Rage
GAT (The Great American Tragedy)
Waiting 4 the Day 2 End
Dank

Referanser:
Nitzer Ebb
Josh Wink
Kraftwerk

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Eksentrisk elektro-punk

Dramatisk og intens plate med musikk fra himmelen og tekster fra helvete.

Green Velvet er Chicago-produsent Curtis Jones' artistnavn når han gir ut sine mer teknoide og eksentriske ideer på plate. Jones startet i sin tid lablene Cajual og Relief, og går under navnet Cajmere ved snillere og mer house-inspirerte anledninger. Men denne gangen dreier det seg om Green Velvets bisarre og herlige utskeielser. Tekstene har en fremtredende rolle på platene til Green Velvet, noe som i seg selv er ganske oppsiktsvekkende all den tid mannen helst gir ut småhard og naken techno.

Klubb-hiten La La Land er noe så sjeldent som en seig landeplage midt i mørkeste techno/elektro-land. Den monotone framføringen, og det som kanskje kan kalles refrenget, gjør at låta er vanskelig å få ut av hodet. Når man i tillegg legger på et solid stykke tett og minimalistisk elektro kommer man nær kjernen av hva Green Velvet driver med.

Noe av det morsomste med Green Velvets plater er de hylende eksentriske tekstene. Jones ikler seg et utall roller og spiller ut disse med overbevisende innlevelse. På forrige plate, Constant Chaos, fikk man blant annet høre rablinger om hvor godt/vondt/merkelig det er å bli bortført og voldtatt av aliens, og hvordan det er å være en udødelig vanndråpe som reiser overalt fra kropp til kloakk. På Whatever får man høre om Herr Velvets genetiske defekter, de millioner av hjerneceller som drepes av ecstasy og andre sinte utbrudd med paranoide og desperate under- og overtoner. Det er mye aggressivitet i fremførelsen, og temaene synes hentet fra den ytterste periferi inne i Green Velvets tilsynelatende forkvaklede hode. Det hele er en blanding av teater, angst, sirkus og x-files tolket av en psykopat på lykkepiller. Men du verden så heftig det er! Teateret er akkompagnert av tett og streng elektro-punk, strippet ned til minste detalj og produsert med hard hånd. Musikken er åpenbart influert av europeisk elektro, men gjerne sammenblandet med techno, industriell EBM, punk og house.

Av høydepunkter er La La Land nevnt, som sammen med Stranj og The Great American Tragedy utgjør yttelighetene i de teatralske utfoldelsene på denne utgivelsen. I den ellers så angstfylte teppebombingen, kommer den noe roligere og mer harmoniske Waiting for the Day to End som et svalt pustehull. Over et godt gammelt house-komp, og de sedvanlige plink-plonk synth-slagene, kommer en avslappet Green Velvet i noe som likner veldig tidlig Prince i sin monotone syngesnakking. Ganske behagelig midt oppe i en ellers så amper forestilling.

Sistesporet Dank begynner som en gammel knips-klapp-skoleregle, og virker således rimelig kjedelig. Hadde dette kommet fra en r'n'b-klovn hadde nok undertegnede begynt å svette. Men siden dette er en del av et spekter av temaer og rollespill orker jeg utrolig nok å slite meg gjennom de tre minuttene klapperegla pågår. Det får man da også betalt for, for etter et lengre opphold kommer plutselig helt andre toner. En stram "don't mess with my mind" elektropunk-sak får lov til å avslutte ballet på streng manér.

Dette er et mesterstykke av en plate dersom man setter pris på hard og minimalistisk elektro iscenesatt av en absurd og intens eksentriker. Så får man heller diskutere nødvendigheten av å legge vokal på absolutt alle sporene.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Cornelius - Point

(Matador)

Et svært vellykket forsøk på ikke å samle alle fargene på en side.

Flere:

Silverchair - Diorama
El Guincho - Alegranza!