cover

Person Pitch

Panda Bear

CD (2007) - Paw Tracks / Dotshop.se

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Avant rock / Chillout / Psykedelia / Frifolk

Spor:
Comfy In Nautica
Take Pills
Bros
I'm Not
Good Girl
Carrots
Search For Delicious
Ponytail

Referanser:
Brian Eno
Brian Wilson
Mike Heron
Animal Collective
John Cale

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Et mesterverk

Nok et forvirrende, dog eminent produkt fra de stadig innovative dyrene i Animal Collective.

Så mye er allerede sagt og skrevet om Panda Bears mesterverk Person Pitch, at det føles nesten som å sample andre menneskers velformulerte ord, spe de mine egne vendinger og kaste det ut fra gutterommet. En slik åpen og ærlig tilnærmelse til egen anmeldelse ville vært umulig ved enhver plate, om det ikke var for at det er hva mange skribenter gjør uten å vedkjenne seg det.

Det mest spennende ved å gjøre det nettopp med Person Pitch, er at jeg gjør akkurat det samme som frontperson Noah Lennox gjorde for å skape sitt kunstverk, det gir tilnærmelsen atter et metaperspektiv.

Lennox har mellom sin intense tilstedeværelse i det kritikerroste bandet Animal Collective, trukket ned rullgardinen på soverommet, bladd gjennom sine nye og gamle favorittplater, samplet, loopet og mixet de til en enormt intensiv gryte av låter. Intet nytt under produksjons solen med andre ord, men det er allikevel noe unikt genuint med det emosjonelle universet som skapes. Den fintfølede kombinasjonen mellom vokal og produksjon etterlater sår og tanker som stikker dypere enn det meste av hva som forsøkes i samtidens produksjon.

På åpningssporet Comfy in Nautica kommer Lennox' multispaltede vokal susende på en flåte av samples, ispedd et world music backup kor, som looper den reflekterte tekstens hovedbudskap: "I try to remember always, just to have a good time". Og det budskapet bør du holde i bakhodet om du skal henge med på resten av platen, for etter dette går det stupbratt ned i et sort mørke av 60-tallets psykedeliske pop nostalgi.

Take Pills beretter opprørende og mesterlig om ensomheten og forstyrrelsen i et forvirret sinn. I flukt fra sin meningsløse tilværelse, forsvinner Lennox karakter bokstavelig talt under vann. Men så backes produksjonen opp fra et boblende dyp, og Lennox synger med den såreste Brian Wilson vokal: "I don't want for us to take pills anymore, not bad pills, because we are smarter and we don't need them."

Så serverer Lennox oss hva som kanskje vil bli stående som et av årets beste spor, Bro's: En 12 minutter dyp vulkan av tanker, naturlyder, samples, vokal, susende biler, smertefulle minner og dansebare rytmer. "I'm not going to forget you, I just like to be alone" må kunne sies å være første del av sangens budskap. Så blir vi sendt ut i sydamerikas tropehete jungel hvor naturens lov hersker, og Lennox blir redusert til en desperat undervokal mot de naturskapte kreftene som kastes rundt han. Bro's ender melodramatisk hvor ethvert godt pop-produkt ofte ender: "I love you, and I want to hold on to you forever."

Det er vanskelig å skrive hva som gjør Person Pitch så vannvittig bra. Kanskje det er det relativt uhøytidelige forholdet skaperen har til å blottlegge sine egne tanker, som fengsler lytteren til å krype inn i seg selv for å finne svarene på hans og egne forstyrrelser. Kanskje det er fordi Lennox vokal til tider er bortimot uforståelig, slik at man kun blir sittende igjen med såkalte "mondegreens", egne setningsforståelser. Eller det kan absolutt være alle de ulike samplesene som er så vakkert konstruert og sammenfattet at de skaper nye eviggrønne melodier som henger igjen i sinnet ditt lenge, ofte ubevisst.

Noe som i alle fall er sikkert er at Noah Lennox sin stadige uforutsigbarhet er i ferd å skaffe han en posisjon og respekt som en av vår tids mest oversette låtskrivere og produsenter. For selv om mye har blitt sagt og skrevet om hans plate Person Pitch, og alle årsakene til at det lyder slik det gjør, har svært få kommet frem til noe konkret svar på hva som gjør denne plata så bra.

Det er et problem vi skribenter deler ved en slik altomfattende produksjon som denne, og som gjør musikalske erfaringer så mystiske som en konkret eller abstrakt opplevelse.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo