cover

Universal Poplab

Universal Poplab

CD (2004) Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Synth / Techno / Dance / Trance

Spor:
Bedhead
Casanova Fall
I Believe
Lovers Lane
Days Astray
New Baby Boom
Dice Roller
I Can't Help Myself
Extacy
We Hate it When Our Friends Become Successful
Any More Than This
Casanova Fall (Video)

Referanser:
Zuma
Erasure
Pet Shop Boys
Depeche Mode
Human League
Blackroom

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Retrotech Inc.

Tidsmaskinen er satt på intervallet 1985 til 1990. Warp speed ahead, Mr. Zulu!

Under Göteborg-skipsverftenes mektige skyline av kraner og containere ble der i det Herrens år 2001 født et barn av technokratiet. Barnets navn er Universal Poplab, og det er tohodet: Et hode for programmereren Paul Lachenardière og et for vokalist Christer Lundberg. 2004 er året da duoen lanserer sitt selvtitulerte, skimrende, spektakulære synthpop-manifest. Verdens arbeidermasser: Forén eder!

Forresten, stryk det der med arbeidermassene. Technoen som musikkgenre ble riktig nok i sin tid utledet av metallindustriens taktfaste bearbeiding av jernmalm, en slags intellektuell audio-meisling av industriarbeideridealet, visuelt komplettert av en kitschy lek med skyggetunge bronsestatuer, sovjetrussisk propagandakunst, prosesjoner og røde flagg vaiende i bakgrunnen. Det var de nitidige, metrisk presisjonsorienterte tyskernes (les: Kraftwerks) versjon. I den unionsfattige metallarbeiderbyen Detroit, USA, tok det en annen retning. Amrikkene erstattet arbeider-ideologien med syre, kjørte BPM-meteret opp til dristige 120 og renset dermed genren for det kommunistiske manifest. Da technoen ble eksportert tilbake til Europa, ble den levert med et betraktelig høyere tempo, og med en komplementær ecstasy-tablett.

Nei, foruten Depeche Modes 1981-86-produksjon tok den europeiske technoen en ganske annen og metallindustrielt upåvirket retning i parløp med pulshevende sentralstimuli. Og bare for å slutte denne litt ujevne sirkelen, er det nettopp til den europeiske technoen i årene 1985-1990 vi reiser når vi setter oss i Universal Poplabs musikalske tidsmaskin. Vi lander rett før et brytningspunkt i genren, et punkt der technoen gikk fra å være ledsaget av pop-injisert vokal til å forfølge mer rendyrket instrumental estetikk, skreddersydd for anarkistiske rave-parties. Vi hører fascinasjonen for en genre som gikk under jorden, og som sjelden høres utenfor de spredde bosetningene av 80-talls synthnostalgikere, eller utesteder med homoerotiske undertoner. Jeg holder frem to åpne hender. I den ene byr jeg dere begrepet 'retrotech', i den andre tryller jeg fram referansebandet fremfor noen i denne sammenhengen; norske Zuma.

I likhet med Zuma strekker Universal Poplab seg langt etter synthpopen vi en gang ble servert av Erasure, Depeche Mode, Bronski Beat, Communards og Human League, og litt lenger ut i tidslinja; Pet Shop Boys. Dette er spesielt tydelig i melodilinjene Lundberg legger ned med en hulmørk stemme og britisk intonasjon à la Depeche Modes Dave Gahan rundt skivene Some Great Reward (1984) og Black Celebration (1986). Depeche-undertonene understrekes ytterligere av lyrikk som ofte romantiserer en livstrøtt, halvresignert livsanskuelse der "du og jeg"-tematikken løftes frem som en siste desperat skanse:

I can't take one more day
My mind's too bored to stay
It's not your fault my love
But from above it all seems pretty small

Eat. Work. Shit. Fake smile. TV.
Oh my baby, can't you see
If this world can't do no more for me
It ain't the place to be
- Bedhead

I dette 80-tallstypiske deppe-perspektivet føles det således ikke så merkelig at duoen legger inn Morrisseys misunnelsesdrama We Hate It When Our Friends Become Successful (1992) i låtrekka. Låta forflates imidlertid sterkt av at den legges til de samme technorytmene som rir nesten 80% av denne skiva, og det at Håkan Hellström svinger innom for å levere litt krakilsk backingvokal, bør du ikke ta som et kjøpsargument i seg - dette ligger et godt stykke utenfor hans musikalske hjemsted.

Musikalsk/programmeringsteknisk leverer den klassisk skolerte(!) Lachenardière varene med utmerket presisjon. Det jeg savner er imidlertid variasjon. I forhold til tidligere nevnte referanser plasserer Lachenardières komprimerte og fyldige programmeringer seg noe nærmere oppunder 90-tallet enn vokalen. BPM-meteret ligger nesten gjennomgående på verdier mellom techno og trance (ja, dessverre, litt som E-Type), hvilket gjør skiva veldig anmasende, til tider nesten hysterisk for meg som angriper verket med en preferanse mot det pop-estetiske. Det blir derfor lett til at jeg går i fosterstilling mellom de roligere unntakene, som den fine (og nok en gang) Depeche Mode-mørke balladen Dice Roller og den sedate og mer retningsløse avslutningstrudelutten Any More Than This.

I parløp med Zuma er jeg redd Universal Poplab kommer hakket dårligere ut, og grunnen til det er kort og godt at jeg sliter med å finne spor som kombinerer discotechno og en forførerisk pop-kitsch med singel-magi som resultat. Her blir det rett og slett litt for mange raka rör til at min smak kan finne særlig underholdnings- eller følelsesverdi i materialet. Når jeg ruller vår syv-sidede terning til en treer er det imidlertid med et forbehold for de mest hardcore synthnostalgikerne der ute. Dersom du syns Zumas debut var vidunderlig, har du mye å glede deg til her.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Jens Lekman - Night Falls over Kortedala

(Service / Secretly Canadian)

Etter noen år med diverse samarbeid verden over er Lekman endelig ute av studioet igjen, og Skandinavia holder pusten.

Flere:

Belle & Sebastian - Dear Catastrophy Waitress
Aphex Twin - drukqs