cover

Iron Night

Nad Navillus

CD (2002) - Jagjaguwar / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Singer/songwriter / Sadcore / Akustisk / Indierock

Spor:
So You Can Sleep Easier
Last Respects
What Is Hers to Take Tonight
Return Again too Soon
So Green
Too Tight
Iron Night
The Pyre
Out in the Bay

Referanser:
Songs: Ohia
Karate
Joan of Arse
Jim O'Rourke
Joel R.L. Phelps
David Grubbs
Richard Youngs

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Tight noir

Navillus presenterer 35 minutter med kalde netter og flammende lengsler med Iron Night.

Nad Navillus opptrer med sitt døpenavn Dan Sullivan (og dere som liker å leke med anagram kan fundere litt på den) når han spilller med artister som Joan of Arse eller Jason Molinas Songs: Ohia. Som soloartist lot han sist høre fra seg med fine Show Your Face (Jagjaguwar, 2001), en plate som bekreftet inntrykket av en meget fingernem gitarist med sans for akustisk avant-pop i utkanten av allfarvei. Med sin rastløse fingerplukking-stil og somnolente stemme kunne han minne om både Nick Drake og John Fahey, eller nyere artister som Jim O'Rourke og David Grubbs. Jeg synes Show Your Face var en bra om noe anonym plate, og den imponerte ikke nok til at jeg stilte voldsomme forventninger til oppfølgeren. Det er derfor noe overraskende at Iron Night har gjort så solid inntrykk - og desto mer gledelig.

Iron Night vil ikke virke totalt fremmed for den som kjenner til Navillus' tidligere arbeider, og referansene til Drake, Leo Kottke eller John Fahey er fortsatt rimelig akseptable. Navillus har beholdt den rullende gitarstilen som i utgangspunktet var hans varemerke, men nå også konsentrert seg om å skrive mer umiddelbare, rett-frem melodier og implisere flere musikere (blant annet bror Robert (bass) og fiolinist Suzanne Roberts fra Joan of Arse). Sammen med elektrisk gitar og trommer driver han frem rockere i gata til Karate og Codeine på låter som What Is Hers Tonight, Too Tight og Out in the Bay. Det er likevel de akustiske låtene som gjør størst inntrykk, og som plasserer Iron Night i et delikat felt mellom mild kunst-pop og rufsete gitarrock, mellom Joel R.L. Phelps, Gastr del Sol og ikke minst Songs: Ohia.

Overskriften på Songs: Ohias siste mesterstykke Didn't It Rain (Secretly Canadian, 2002) her på groove.no var "Blå jernnetter", og det virker som Navillus også har opplevd et par slike netter i det siste. Likheten mellom de to artistene har aldri vært nærmere enn her. De golde tekstene dreier seg rundt emner som apati, død, ensomhet og kulde, og fremføres av en vokalist med en fastere, mer fokusert stemme enn Show Your Face. Det er tydelig at Navillus gradvis har funnet sin stemme og våger å bruke et større register av den siden sin instrumentale debut i 1999, og han lar den nå flyte naturlig langs melodilinjene på samme uttrykksfulle måte som Jason Molina. Med midt-vestens grimme rustbelte som bakgrunn hensettes vi en slags apatisk dvaletilstand med åpningen So You Can Sleep Easier: "The barometer is falling, shorter days and colder nights soon follow...", og videre på Last Respects: "Outside of Cleveland, there's the smell of industry, where orange lights dot the night", som er en linje som nesten kunne vært hentet fra Two Blue Lights eller Blue Factory Flame (Didn't It Rain). Aller sterkest er det fantastiske tittelkuttet, der Navillus drar stemmen sin langt inn i jernnatten: "O iron night your reach is long, I must walk miles to reach the dawn..." Sammen med andre korte og vakre øyeblikk som So Green og The Pyre har Nad Navillus lykkes i å finne magien som av og til kan oppstå mellom en mann og hans gitar.

Det eneste jeg misliker med Iron Night er den korte spilletiden, som lander på fattige 35 minutter. Vi vil ha mer, Mr. Navillus.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


My Dying Bride - The Dreadful Hour

(Peaceville)

My Dying Bride gjør selvforakt, fortapelse og ubesvart kjærlighet til noe fantastisk vakkert.

Flere:

Funeral Diner - The Underdark
Årabrot - Solar Anus