Genre:
Rock
Stiler:
Alternativ / Psykedelia / Soul / Countrypop / Softrock
Spor:
The (209)
Modern Love is a Killer
I Am So Tired
Because I'm Supposed To
Curse a Thing
Evil Is You
Calm Me Down
Kylodica
O'Connor Pass
Suburban Girls
Show Girls Love
How to Fake an Indian Summer
Dark Hair Is Cool Too
-
The (209) Again
Referanser:
America
Grandaddy
Scud Mountain Boys
Radar Bros.
Pernice Brothers
The Microphones
Burt Bacharach
Nourallah Brothers
Popkjærlighet
Greg Olin har med seg blant andre Kyle Field, Karl Blau og Adam Selzer på sin debut.
Del på Facebook07.04.2003
The Graves deler navn med et norsk garageband, men disse må på ingen måte forveksles. Denne gjengen har base i Portland, Oregon og er enda et bekjentskap fra det glimrende selskapet FILMGuerrero, her sentrert rundt vokalist/låtskriver Greg Olin. Med seg på debutplaten sin har han med en fin samling musikere, blant andre fra det vitale K-miljøet (Karl Blau og Kyle Field, som begge har spilt en del med The Microphones) og Norfolk & Western (Adam Selzer, Rachel Blumberg). Det høres ut til at de mange medvirkende har hatt noen meget trivelige stunder sammen med Olin gjennom våren 2002, for dette har blitt en plate i sommerens, popens og kjærlighetens ånd skapt av "this family of friends, lovers and friends of lover's lovers" som de selv sier.
Love, Love, Love skiller seg noe ut i forhold til de tidligere utgivelsene på FILMGuerrero. Her tas vi ikke med langs ensomme ørkenveier eller vidstrakte panorama-landskap, The Graves har heller følere tilbake til 60- og 70-talls pop, softrock og country i slekt med The Beatles, The Byrds og America. Vokalharmonier, klokkespill og blåsere er sentralt plassert, og med sin bløte stemme og sine følsomme låter trekker Greg Olin tråder frem til arvtagere i "brorskap" som Pernice, Radar og Nourallah. Med et variert bakgrunnslydbilde vil jeg trekke frem for eksempel Sparklehorse, Lambchop og nyere Wilco som andre artister The Graves kan relateres opp til. De er med andre ord inne på et spor som fører til et sted der klassisk låtskriving med moderne innslag verdsettes høyt.
Love, Love, Love er sommerlig og kjærlig fra start til slutt, men ikke av den jublende sorgenfrie typen. The Graves kiler oss heller med varsomme kjærtegn, som formidlet av Joe Pernice (Calm Me Down), The Byrds (O'Connors Pass) eller Sparklehorse (Suburban Girls). Sammen med etterfølgende Show Girls Love og My Sweet Lord-aktige Dark Hair Is Cool Too er dette de beste eksemplene på Olins evner til å skrive tidløse poplåter. Det er slike svaiende og svale øyeblikk som bidrar til at Love, Love, Love står i par med Faris Nourallahs I Love Faris som 2003s fineste popalbum så langt. Begge anbefales i horisontal stilling på en flytemadrass med en paraplydrink i neven og sola i øynene, uten en grå tanke i sikte.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp