cover

Young Liars

TV on the Radio

CD-EP (2003) - Touch and Go / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Post-punk / Emo / Post-rock

Spor:
Satellite
Staring at the Sun
Blind
Young Liars
Mr. Grieves

Referanser:
Talking Heads
The Herbaliser
Death in Vegas
Yeah Yeah Yeahs

Vis flere data

Se også:
Dear Science - TV on the Radio (2008)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Mektig, utfordrende, spennende debut

New Yorks T-bane har fått et nytt, eksentrisk soundtrack.

Første gang jeg satte på denne platen hatet jeg den. Helt sant. Men etter å ha gitt den en liten hvil og overlatt avspillingen til hodetelefoner endret den saken seg raskt og radikalt. Åpningssporet Satellite gikk fra noe som hørtes ut som en data-komprimeringsfeil med vokal over til å avsløre lag på lag med lyder som danner et helt særpreget hele. Det mest åpenbare er vokalist Tunde Adebimpes egenartede stemme og teknikk, som sammen med et repetitivt elektronikaspor gir sangen en pulserende, suggererende rytme. Etter hvert åpenbarer imidlertid en rekke andre elementer seg, og musikken gis dybde gjennom forskjellige innslag av spesielt grovt fuzzet gitar, som sammen med flere sangere og til sist en fløyte gjør sangen til en maktdemonstrasjon i eklektisk suksess.

Staring at the Sun åpner med et nytt tema som gjentar seg selv en rekke ganger, men med en mer utpreget melodi, nesten i samme landskap som Aphex Twin eller The Herbaliser. Her møter vi også for første gang en av de celebre gjestene Tv On the Radio har fått med seg på debutplaten, gitarist Nick Zinner fra Yeah Yeah Yeahs, som anes gjennom kjent frenetisk gitarspill i bakgrunnen. På den følgende Blind får Zinner selskap fra trommis Brian Chase fra samme band, samt Aaron Hemphill fra The Liars på gitar. Med denne gjestelisten kunne Tv On the Radio lett blitt et slags patetisk, pregløst NYC-allstar-band, noe de unngår med glans; lydbildet som konstrueres i løpet av platen er helt særpreget, og jeg har virkelig vanskelig for å finne dugelige referanser.

Tittelsporet Young Liars åpner med koring til et slags elektro-keyboardsound av samme slag som herjet gutterommene på 80-tallet, og er en rolig, vakker sang om Fremmedgjøring I Storbyen, og vi aner kulde og ensomhet i den urbane jungelen gjennom verselinjer som "Fucking for fear of not wanting to fear again/Lonely is all we are".

Det hele rundes av med et ganske så utrolig bonusspor, en a capella-variant av The Pixies-låten Mr Grieves. Avslutningen er symptomatisk for hele platen, den er ganske enkelt svært spesiell, og ingen lett plate verken å like eller avfeie. Gode plater fungerer gjerne best i spesielle sammenhenger, og det optimale for nytelse av Young Liars ville vært en T-banetur under New Yorks alltid pulserende gater, nede i det melankolske og mollstemte mørket.