cover

Sky At Night

I Am Kloot

CD (2010) - Shepherd Moon / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poprock / Indierock / Alternativ / Britpop

Spor:
Northern Skies
To the Brink
Fingerprints
Lately
I Still Do
The Moon is a Blind Eye
Proof
It's Just the Night
Radiation
Same Shoes

Referanser:
Elbow
The Coral
Doves
Supergrass

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Bittersweet symphony

Manchester-trioen gir ut sitt hittil beste album. Det betyr mer særegen og harmonisk poprock fra de britiske øyer.

Etter at Madchester-bølgen herjet industribyen med det gode fotballaget, har Manchesters musikkmiljø vært preget av en hard kamp for popularitet og anerkjennelse. De fleste gruppene har ligget i skyggen av større band, så også I Am Kloot. Om ikke bandet tar steget fram i rampelyset med Sky At Night, vedder jeg huset mitt på at noen flere melankolikere vil la seg forføre.

Albumet er bandets femte utgivelse. Elbows vokalist Guy Garvey står bak produsentspakene slik han også gjorde på debutplata. I tillegg har han fått med seg Elbows keyboardist Craig Potter. Musikalsk har de denne gangen viet plass til strykere og blåsere, større arrangementer og komposisjoner. Noen ganger kan dette være et billig triks, andre ganger kan det bety at et band tar seg vann over hode. På Sky At Night fører vidsynet derimot til et mer spennende og helhetlig resultat.

Samtidig har Kloot beholdt sin bittersøte sound, som er godt hjulpet på vei av Bramwells sarte vokal og lyrikk. Sky At Night er videre et album som varierer mellom rolige og svevende partier, og mer ordinære singer/songwriter-sanger. Dette gjør plata dynamisk, og Kloot klarer derfor å skape større nysgjerrighet enn tidligere.

Northern Skies er et friskt sommerpust av en åpningssang. "Where did you go / on that big black night / did you take the coast road back through your life?" er nydelige linjer som fester seg. Med taktfast maracas og underbyggende strykere har den spilt seg inn på britisk radio siden den ble utgitt.

Fingerprints er en annen fengende perle. Her skaper Jobsons slakke bassganger og Hargreaves forsiktig rullende symbaltromming en deilig stemning, og beviser at det ikke bare er låtskriveren som fortjener ros i I Am Kloot. Bramwells slørete vokal er videre befriende avslappet og kul. Fengende er også den noe overraskende gjeninnspillingen av Proof, som ble utgitt på bandets selvtitulerte album i 2003.
Lately er et annet personlig høydepunkt hvor tempoet er sakket ned til en seig bluesinspirert sang. Her får jeg følelsen av å høre et live-opptak, en følelse som kan kjennetegne Kloots lydbilde. Soloen er i samme gate som Beatles vandret med sitt hvite album. Same Shoes avslutter så det hele på utmerket vis. Den neddempede og alko-jazza trompeten minner meg om Lou Reeds perfekte avslutning av Transformer med Goodnight Ladies.

Det er ingen direkte dårlige sanger på Sky At Night. Manchester-trioen gir med dette ut sitt hittil beste album. Allikevel er det fortsatt noe for tamt til at jeg lar meg overbevise fullstendig.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


John Olav Nilsen og Gjengen - For Sant Til Å Være Godt

(Voices Music & Entertainment (VME))

Ein illusjonslaus men ikkje håplaus drabantbypoet, fengande tonar, og smittande ungdommelig mot.

Flere:

Little Axe - Hard Grind
The Lionheart Brothers - Matters Of Love And Nature