Genre:
Rock
Spor:
Nothin' No
Feet of a Liar (From the Daytrotter Sessions)
Cute Pretender
Dancing Seagulls Instrumental
Referanser:
David Bowie
T.Rex
The Move
Marc Bolan
Se også:
Waiting For the Sunrise - David Vandervelde (2008)
Not so much, no
Nothin' No er noe en kynisk person kunne funnet på å kalle halvslapp melking fra et allerede slunkent glamjur.
Del på Facebook06.08.2008
I 2007 debuterte David Vandervelde med albumet The Moonstation House Band. Der serverte han noe det ikke føles alt for urettferdig å kalle en halvtimes Marc Bolan-hyllest. En ganske fin halvtime.
Nothin' No er andre singelen fra denne plata, og med på kjøpet får vi en alternativ versjon av Feet of a Liar som også var på plata, samt to låter som ikke kom med - og som man liksom skjønner at ikke gjorde det.
Jeg synes The Moonstation House Band fungerte best da Marc Bolan-fetisjen ikke kom så tydelig frem. Aller best når det hørtes ut som Roy Wood og The Move kunne stått bak, som på Can't See Your Face Anymore.
Det blir fort til at man snakker om Vandervelde på denne måten, hvilke imitasjoner man synes han gjør best.
Nothin' No er en av de låtene som i størst grad er skamløst T-Rex-inspirert. Og la meg gjøre dette klart: Jeg er av den oppfatning at ethvert menneske med respekt for seg selv burde digge Marc Bolan i såpass stor grad at de selvfølgelig har havnet på MySpace-siden til sønnen, Rolan Bolan, fra tid til annen. Men selv om Marc Bolan har forlatt oss, har vi nok ekte vare å grave i til å ikke trenge en inkarnasjon helt med det første.
Som det kanskje har kommet frem i teksten hittil, føles den ikke så nødvendig, denne utgivelsen. Og selv om musikk "ska bygges utav glädje", og ikke nødvendigvis nødvendighet, føles dette med nødvendighet likevel som et relevant argument her. De som ikke allerede har stiftet bekjentskap med Vandervelde, burde gjøre det med debutalbumet. Og de som har debutalbumet skal være ganske godt over gjennomsnittet fan for å føle at denne utgivelsen tilføyer noe som ikke kom frem på albumets halvtime.
Selv om David Vandervelde åpenbart er et stort talent som man har god grunn til å vente gode ting fra i fremtiden, (han var 19 år da Nothin' No ble spilt inn) blir man fortsatt fristet til å si at det som var mest treffende med denne utgivelsen var tittelen.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp