cover

Animated People's Republic

Lukas Kasha

CD (2007) - Division / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Post-punk / Poprock

Spor:
Neon Meltdown
Love Abuse
I Won't Lay Down
People Roam the Streets
Escape
Kreuzberg 66
Highway Train
Office Walls
Alas, Into the West I Must Go

Referanser:
Happy Mondays
Surferosa
a-ha
Primal Scream
David Bowie
Talking Heads
Duran Duran

Vis flere data

Se også:
You Are My Drug - Lukas Kasha (2003)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


The World is Full of Crashing Bores

En plate på det jevne og uten de store overraskelsene.

"Lukas Kasha har base i den alternative rocken og har latt seg inspirere av elementer fra et vidt spekter av nyere musikkhistorie. Bandet trekker veksler på en rekke sjangre, og deres albumet byr på moderne rock med lange, dype og sterke tråder i mange retninger.

Lukas Kasha har funnet plass til både synther, trommemaskiner, samples og strykere i tillegg til mer konvensjonelle instrumenter. Animated People's Republic inneholder også slørete englevokal og kraftfull gospel fra henholdsvis Ingrid Olava, Simone Larsen og Tracee Meyn,"
heter det i det medfølgende presseskrivet.

Tillat meg å kommentere og føye til egne meninger.

Det er mulig at merkelappen "alternativ" er viktig for å selge skiver for tiden. I alle fall dersom du ikke satser direkte mot VG-lista eller lignende. Det virker som om alternativ er det nødvendige magiske ordet for å bli akseptert som tilstrekkelig hippe og relevante. Mulig det er bare noe plateselskapet sier, men likevel virker det passe malplassert. På Animated People's Republic er lite her som er alternativt. Det er til tider like alternativt som Robbie Williams, eller Keane for den saks skyld. Morsomt nok er førstesingelen Love Abuse er listet på P4 Bandit. Nuvel.

Likeså er merkelappen moderne rock noe problematisk. Det er forholdsvis intetsigende, ettersom svært mange sjangre har vært populære de siste årene. Jeg velger å se på det som markedstilpasset rock. Skiva høres ut som ekstrakten av det siste tiårets beste og/ eller mest solgte skiver innen rocken. Eller om man vil: Man tar en gitar, en synth, en bass og et par trommer. Og så spiller man en blanding av new wave, synthpop og den musikken alle Radiohead-klonene spiller.

Etter EPen You are My Drug i 2003 ble bandet oppløst, men det tok ikke lang tid før bandet gjenoppsto med noen nye medlemmer og nytt låtmateriale. Samtidig endret de til en viss grad stil, for debutskiva er mer lyttervennlig enn den EPen var. Spesielt på singlene Love Abuse og Neon Meltdown kommer dette ganske bra frem. Det er to låter som svært oppskriftsmessig er tuftet på den store læreboken i alternativ-allsangsrock. Med litt tøffe gitarer, litt sjelfull vokal samt en nyveivgitarlinje i ny og ne.

Lydbildet er ikke langt unna the Killers, og enkelte låter har elementer fra a-ha. Enkelte låter, som spesielt I Won't Lay Down legger seg ganske tett opptil Talking Heads. Og jammen er det ikke også en dose 120 Days i People Roam the Streets. Det er til tider ganske fengende, men det har fort for å bli litt kjedelig når man allerede etter tre-fire gjennomlyttinger får følelsen av å være litt lei. Igjen må singlene Love Abuse og Neon Meltdown nevnes. Spesielt de to førstnevnte låtene er svært godt tilpasset radiomarkedet.

Det er ikke stort annet å utsette på denne skiva enn at den er ganske på det jevne, og helt uten overraskelser. Det er svært lite her som gjør at den hever seg over gjennomsnittet av den store strømmen av skiver. Jeg foretrekker å heller bruke tid på en lignende - men vesentlig bedre - skive, nemlig Bloc Partys nye skive A Weekend in the City. Morsomt nok har både de og Lukas Kasha en låt med navnet Kreuzberg på skiva.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


MJ Cole - Back To Mine - A Personal Collection For After Hours Grooving

(DMC)

MJ Cole har brøytet vei for UK Garage og 2-Step på hitlistene. Her avslører han hva som har inspirert ham og hans meningsfeller.

Flere:

Sharon Van Etten - Tramp
Nils Bech - Look Back