Introducing the Past

Christian Kjellvander

2 x CD (2003) - V2 / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Skrive kan han, i alle fall.

Svensken har for lengst etablert seg som en av de mest lovende låtskriverne i Norden.

Av Ingve Aalbu

Del på Facebook05.11.2003 (opprinnelig fra pstereo.no)

Det er akkurat det han gjør.

Christian Kjellvander ser her tilbake på tida i Loosegoats og Songs Of Soil. Svensken har for lengst etablert seg som en av de mest lovende låtskriverne i Norden. "Introducing the past" viser hvorfor.

Christian Kjellvander slekter på både Townes van Zandt, Neil Young og Charlie Rich, men aller mest til felles har han nok med landsmannen Kristofer Åström. De to svenskene kunne nesten ha vært brødre, med Christian Kjellvander som den eldste og minst dødsfikserte. Kristofer Åstrøm går litt dypere, cirka seks fot under jorda, men begge synger sanger fra bakken, en fuktig blanding av country, blues, folk og gospel som tørker i sola etter å ha vært senket ned i gjørme og leire.

Christian Kjellvander har formen og følelsen, men ikke alltid innholdet. Eller er det omvendt?

En del steder på "Introducing the past" kommer han ut som en litt intetsigende kombinasjon av Counting Crows og Pearl Jam på sitt mykeste. Men stort sett lager han sjelfull countryrock som stiger ned fra mestere som Gram Parsons og Gene Clark, om enn ikke direkte. Innimellom kan Christian Kjellvander faktisk minne litt om Richard Buckner. Han har noe av den samme nervøsiteten i blodet. Enkelte av høydedragene på denne plata - "Stum mountain man", for eksempel - humper dessuten av gårde som Neil Young på "Harvest". Og "Nez Percé" fra 2001 kunne faktisk vært Thomas Dybdahl.

"Introducing the past" er likevel en litt merkelig utgivelse.

Til tross for at plata inneholder både livekutt og rarieteter, virker det noe meningsløst å oppsummere karrieren på et så tidlig tidspunkt. Svensken har valgt å inkludere to nye sanger, begge hentet fra hans nye singel, praktfulle "Portugal". Resten av låtene peker bakover, og det på ei tid da Christian Kjellvander for alvor burde ha stått fram.

Jeg har også noen rent praktiske innvendinger.

Låtene burde ha vært presentert i den rekkefølgen de ble skrevet eller utgitt, i hvert fall i størst mulig grad. Her kommer sangene i tilsynelatende tilfeldig rekkefølge. Av og til er det greit at kronologien blir stokket om. Det kan ha en viss fortellerteknisk effekt og være viktig for dramaturgien. Slik er det ikke i dette tilfellet. Jeg kunne også ha ønsket meg noen utfyllende kommentarer fra Kjellvander selv.

Men for all del.

Christian Kjellvander er en av de mest lovende artistene i Norden. Han skal få tillate seg både det ene og det andre, bare det snart kommer en oppfølger til "Songs from a two-room chapel".

"Take my ashes,
let them blow,
to all the places
I wanted to go."

Skrive kan han, i alle fall.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: