Nattfiol

CD (2005)

Spor:
Treskotramper
Nattfiol
Masurka
Skattopp og Tyrived
Skvett Oppi Koppen
Svensk Pols
Makaronivalsen
Jazzpolska
Varaldskogdunder'n
Oppsangen
Jenta i Nese
Mariannes Polska
Gråtarn

Vis flere data

Finnskoghuldra

Sletten gjør Finnskog-spesifikk musikk om til internasjonale toner.

Av Bjørn Hovde

03.01.2006

Møt ei vaskekte Finnskoghulder og hennes magiske dragspel. Folkelige toner, mye selvskrevet musikk, men også tradisjonelle numre i enkle, fine arrangementer.

Synnøve Sletten kommer fra Varaldskogen på Finnskogen, ei bygd som ifølge presseskrivet er kjent for sitt "Varaldskog-uttrykk" i musikken. Hvis man etter å ha lyttet til Nattfiol skal begi seg ut på en karakteristikk av dette utrykket, må det bli å si at musikken har tiltalende "kreolsk" trekk, forstått som en musikk der kontrasterende elementer møtes og går opp i hverandres enhet. En skjør fele og et melankolsk trekkspill (torader) maner fram stemninger som i like monn gir gjenklang fra de tusen sjøers land som de er beskrivende for grenselandskapene musikken er oppstått i. "Naturlig råskap" er beskrivelsen som gis av tremannsbesetningens framførelsesideal. Det er i så måte en upolert men høyst kultivert råskap, en tiltalende dempethet som er egnet for kretsen om bålet mer enn festlokalets oppstemte mengde. Venner av irsk folkemusikk vil nok også finne mye å glede seg over her, særlig fela heller mot Chieftains-territorium og i samspill med gitar og torader blir denne Finnskog-spesifikke musikken til internasjonale toner. At musikk kan krysse grenser er virkelig en klisjé med vedvarende solid innhold.

Melodiene her er tiltalende og umiddelbart fengende, artig er det hverdagsprosaiske utgangspunktet for komposisjonene til Sletten selv, Tormod Lillebror Vassaasen og andre. Skvett Oppi Koppen (gjett sjøl hvilken skvett), Makaronivalsen ("det er koselig med makaroni attåt flesk stekt inn en god gammeldags vedfyrt kjøkkenovn, men uten tyttebær blir det tamt..."). Tonesettingen og omformingen av de enkle hverdagslige gleder er Synnøve Slettens store styrke. Hennes åre er hverdagspoesien ikledd tonenes språk, et bevis på at poeter kan komme hvor som helst fra, også nord for Sinsenkrysset, takk Gud.

Nattfiol er en ren glede å lytte til, og finner forhåpentligvis mange begeistrede lyttere overalt hvor flesket framleis spraker i panna på vedfyrte kjøkkenovner.