Love You Just the Same

Centro-Matic

CD (2003) - Misra / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Siste nytt fra Denton

Will Johnson tar opp konkurransen med Billy Childish i utgivelsesfrekvens.

Av Bjørn Hammershaug

Del på Facebook28.12.2003

Will Johnson er en sentral herremann i Denton, Texas' meget levende musikkscene. I stillere stunder kaller han bandet sitt for South San Gabriel, men når han vil plugge inn mer elektrisitet kjennes han best som Centro-Matic. Sammen med Matt Pence, Scott Danbom og Mark Hedman har han stått bak en rekke relativt bra plater under dette navnet. Love You Just the Same er sånn cirka den niende fullengderen Johnson har signert siden 1997 - i tillegg til en stabel kassetter, singler og EPer. Jeg har ikke hørt alt det som renner ut av mannen, men etter det mine ører klarer å oppfatte er dette noe av det bedre han har prestert som Centro-Matic.

En grunn til det er at grensene mellom South San Gabriel (som jeg setter mer pris på) og Centro-Matic har blitt noe mer utydelige etterhvert. Og trives man i selskap med både vemodsstemt porch balladery, streit amerikansk indie og blåsnipp arbeiderklasserock så dekkes det her. Det hele bindes sammen av med følelse for den gode popmelodi og varme arrangementer (vibrafon, Rhodes, fiolin). Det blir hverken strengt eller ekskluderende, men like vennlig som et grillselskap med en kjølebag full av pils i en av Dentons bakhager en sensommerkveld omgitt av gode venner... og, ja - point taken.

Det er noe usedvanlig vanlig over måten Matt Johnson fremstår på, så veldig all-american rufsete. Med sin hese stemme (Paul Westerberg til Ryan Adams) og de Youngske gitardragene er ikke dette hverken spesielt innovativt eller vågalt. Men av og til er det andre kvaliteter som også teller. Som det å skrive solide låter og tekster som kan leses et par ganger, som det å skape en atmosfære som det er mulig å besøke flere ganger. Det har Centro-Matic lykkes med på Love You Just the Same.

Det er ikke til å underslå at det er et knippe anonymiteter her, låter som mangler nødvendig glød eller nerve, eksempelvis streite poprockere som The Mighty Midshipman, Spiraling Sideways og Argonne Limit Co. Singelpotensielle Biology Tricks har dessuten et lite løft i refrenget som hver gang får meg til å tenke på Briskebys slitsomme hitlåt Propaganda(!), så grunnet de tvangstankene har det dessverre blitt et spor som må skippes forbi. Men det er som alltid noen godbiter i posen også. Flashes and Cables er en sommerlig bris av en låt, drevet fremover av Matt Pence' alltid stødige trommer og et flott oppbygget arrangement kan den minne litt om Sparklehorse. All the Lightning Rods er en meget vakker ballade, mens Supercar faller litt sammen på slutten. Slutten er forøvrig bra, med seige Silver Plate Complaints, muntre Breathe Deep - Not Loud og platens klare vinner Without You, der de nesten finner den samme nøkterne storheten som det My Morning Jacket har gjort til sitt kjennemerke, men både her og på Reset Anytime er det klart at Johnson ikke er noen Jim James.

Det går en slackerlinje fra The Replacements til Wilco, og det er her Centro-Matic vandrer. Nok en plate for et vellykket grillselskap, med andre ord!

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: