Genre:
Rock
Stiler:
Eksperimentell rock
Spor:
Anagrama
Improvisation Ajoutée
Tremes
Mieux: De Corrosion
Se også:
Daydream Nation - Sonic Youth (1988)
Confusion is Sex - Sonic Youth (1983)
Bad Moon Rising - Sonic Youth (1985)
EVOL - Sonic Youth (1986)
Sister - Sonic Youth (1987)
Behagelig og bråkete
Begynnelsen av selvrealiseringen.
Del på Facebook03.12.2004
Sonic Youth Records ble opprettet av Sonic Youth midt på 90 tallet. Bandet har holdt på i mer enn 20 år, men det var først sent i karrieren at bandet endelig fant tid og råd til å etablere et eget studio og plateselskap hvor musikk av mer eksperimentell og uforpliktende art enn de som finnes på studioalbumene kunne lages og senere utgis.
De (foreløpig) 5 albumene - Anagrama, Slaapkamer Met Slagrom, Invito Al Cielo, Goodbye 20 Century og Olive's Horn - er alle skapt under friere betingelser enn vanlig, og viser klart hva Sonic Youth er i stand til uten et stort plateselskap pustende i ryggen.
Det første albumet i serien, av mange regnet som den mest tilgjengelige av de fem, er med sitt helt instrumentelle lydbilde en fortsettelse av hva man kjenner som klassisk Sonic Youth, hvor preparerte gitarer, dissonerende lyder og ukonvensjonelle låtstrukturer dominerer, men viser i tillegg et band som er villig til å utforske prosessen bak en låt heller enn å samle seg om en endelig melodi.
Åpningskuttet Anagrama virker forsiktig og prøvende, med små enkle riff som bygges og pusses på, som avtar og vugger rolig i jevne og behagelige bølger. Et spor som, sammen med den ørevennlige Tremens, ikke har et spesielt behov for å markere seg i en bestemt retning, men som trives med å sirkulere om seg selv i et rolig tempo ledsaget av Steve Shelleys lekne trommer og behagelige gitarklanger. Sammen med Improvisation Ajoutée (en kort liten sak bestående av perkusjon og gitargrums), står de tre sporene i stor kontrast til avslutningssporet Mieux: De Corrosion, hvor pustende baller av støv innånder livlige kombinasjoner av alarmer, vekkerklokker og barnegråt, før sinte gitarer og hissige cymbaler får herje uhemmet. Alt i alt et kort (knappe 22 minutter) men engasjerende album og en interessant begynnelse på et spennende prosjekt.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp