Genre:
Rock
Stiler:
Eksperimentell rock
Spor:
Anagrama
Improvisation Ajoutée
Tremes
Mieux: De Corrosion
Se også:
Daydream Nation - Sonic Youth (1988)
Confusion is Sex - Sonic Youth (1983)
Bad Moon Rising - Sonic Youth (1985)
EVOL - Sonic Youth (1986)
Sister - Sonic Youth (1987)
Behagelig og bråkete
Begynnelsen av selvrealiseringen.
Del på Facebook03.12.2004
Sonic Youth Records ble opprettet av Sonic Youth midt på 90 tallet. Bandet har holdt på i mer enn 20 år, men det var først sent i karrieren at bandet endelig fant tid og råd til å etablere et eget studio og plateselskap hvor musikk av mer eksperimentell og uforpliktende art enn de som finnes på studioalbumene kunne lages og senere utgis.
De (foreløpig) 5 albumene - Anagrama, Slaapkamer Met Slagrom, Invito Al Cielo, Goodbye 20 Century og Olive's Horn - er alle skapt under friere betingelser enn vanlig, og viser klart hva Sonic Youth er i stand til uten et stort plateselskap pustende i ryggen.
Det første albumet i serien, av mange regnet som den mest tilgjengelige av de fem, er med sitt helt instrumentelle lydbilde en fortsettelse av hva man kjenner som klassisk Sonic Youth, hvor preparerte gitarer, dissonerende lyder og ukonvensjonelle låtstrukturer dominerer, men viser i tillegg et band som er villig til å utforske prosessen bak en låt heller enn å samle seg om en endelig melodi.
Åpningskuttet Anagrama virker forsiktig og prøvende, med små enkle riff som bygges og pusses på, som avtar og vugger rolig i jevne og behagelige bølger. Et spor som, sammen med den ørevennlige Tremens, ikke har et spesielt behov for å markere seg i en bestemt retning, men som trives med å sirkulere om seg selv i et rolig tempo ledsaget av Steve Shelleys lekne trommer og behagelige gitarklanger. Sammen med Improvisation Ajoutée (en kort liten sak bestående av perkusjon og gitargrums), står de tre sporene i stor kontrast til avslutningssporet Mieux: De Corrosion, hvor pustende baller av støv innånder livlige kombinasjoner av alarmer, vekkerklokker og barnegråt, før sinte gitarer og hissige cymbaler får herje uhemmet. Alt i alt et kort (knappe 22 minutter) men engasjerende album og en interessant begynnelse på et spennende prosjekt.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Mick Harvey - Four (Acts of Love)
Tidligere gitarist i The Bad Seeds, Mick Harvey, lever godt i skyggen av Nick Cave. Kjærlighet i fire akter funker både fra skive og scene. Spiller på vestlandet denne uka.
Low i Oslo
Minnesota-bandet feirer 20-årsjubileum med nytt album og turné som fører Low til Blå på lørdag. Vi varmer opp til konserten med en fersk video som du kan sjekke her.
Jenteslipp
Øya med tre nye navn i dag, Cat Power, Laura Mvulah og Mona & Maria meldt klar for Middelalderparken i august.
Groovissimo
Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er
()
Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.
Tidligere: