cover

Many Colored Kite

Mark Olson

CD (2010) - Rykodisc / Warner Bros.

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Americana / Folk / Countryrock

Spor:
Little Bird of Freedom
Morning Dove
Many Colored Kite
Bluebell Song
Beehive
No Time To Live Without Her
Your Life Beside Us
Scholastica
Kingsnake
Wind & Rain
More Hours

Referanser:
Will Oldham
Neil Young
Bright Eyes
The Jayhawks
Neko Case
Jay Farrar

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Solid americana

Olson fortsetter i samme spor som på kritikerfavoritten The Salvation Blues. Men albumet har dessverre ikke like sterke tekster og melodier.

Denne amerikanske 48-åringen har gitt ut mange album etter at han forlot Jayhawks for femten år siden. Både med ekskona Victoria Williams (som The Original Harmony Ridge Creekdippers), i duo med sin Jayhawks-kollega Gary Louris (et litt skuffende, akustisk album i 2008) og fire soloplater i 2000-07. Nå er det unge, norske Ingunn Ringvold som er hans muse og livsledsager. Hun opptrer solo under navnet Sailorine, og bidrar her med piano, afrikansk tromme, harmonivokal og låtskriving (to låter sammen med Olson).

Albumet begynner meget bra med Little Bird of Freedom, som er fengende rootscountry i Gram Parsons-tradisjonen, forsterket med nydelig harmonivokal ved Jolie Holland (eks The Be Good Tanyas). Og på No Time To Live Without Her korer Vashti Bunyan ordløst med sin overjordiske stemme. Hun er en kultartist som i 1970 ga ut acidfolk-klassikeren Just Another Diamond Day, for så å fordufte helt, inntil hun gjorde comeback i 2005.

Strålende er også poprockeren Bluebell Song, som kunne gått rett inn på et Jayhawks-album. Elgitaren her trakteres av Neal Casal, som både er en dyktig soloartist og har spilt i Ryan Adams & The Cardinals. Your Life Beside Us er den eneste av de tre sangene med strykere som er minneverdig. Dessuten er Wind & Rain ei herlig låt med taktskifter, spennende produksjon og flott vokalt samspill mellom Olson og Ringvold.

Many Colored Kite er et godt album med flere høydepunkter, men også en del fyllstoff som ikke hadde forsvart en plass på forgjengeren The Salvation Blues (coveret er imidlertid like lekkert). Det er dessverre noen kjedelige ballader her. Likevel nøler jeg ikke med å anbefale plata til folk med sans for f.eks. Ryan Adams, Neko Case, Jay Farrar og Joe Henry.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Katatonia - Viva Emptiness

(Peaceville)

Høsten er kommet, ja. Og hva er da bedre enn å lytte til Katatonia?

Flere:

Leonard Cohen - Live at the Isle of Wight 1970
The Samuel Jackson Five - Same, Same, But Different